Når denne bloggposten publiseres, vet jeg mer. Jeg har kreft og jeg skal igjennom en stor operasjon. Året fremover vil bli tøft. Men jeg skal kjempe. Slik jeg har kjempet så mange ganger før. Denne gangen for livet. Et langt og godt liv.
Det startet med en undersøkelse for en måned siden i dag. Dette er hva jeg skrev da jeg kom hjem. Da hadde tiden stoppet. Den står fremdeles stille :
Da jeg som enogtjueåring jobbet med døende, kjente jeg på en utrolig livslyst. Gresset luktet sterkere. Fuglekvitter var vakrere. Lydene av barnestemmer så uendelig fint. Man skulle kanskje tro det var annerledes; at man ville bli fylt med dødsangst selv. At man ville bestemme seg for å leve sunt, trene mer og drikke mindre alkohol. For meg var det omvendt. Etter å ha pleid en døende på min egen alder, omfavnet jeg livet. Tok store kakestykker av det.
For en tid tilbake intervjuet jeg en som vet hun skal dø. Hun er yngre enn meg. Jeg kjente igjen følelsen da jeg dro hjem fra henne. Jeg suste i vill fart på E6 med alle vinduer åpne og musikken på fullt. Det sitret av livsglede i hele kroppen. Den kroppen jeg egentlig forakter. Den kroppen som er altfor stor. Den som beviser min svake viljestyrke. Men som tross alt holder meg i live. Holder seg frisk. Jeg omfavnet livet den dagen på vei hjem fra intervjuet med damen som vet hun skal dø.
Nå er jeg bare dritredd.
Livet ble snudd på hodet forrige torsdag. Det var en kontroll jeg gikk plystrende inn til. Litt engstelig for at legen skulle påpeke at jeg nok måtte ned noen kilo. Dette skambelagte emnet som fyller meg med selvforakt. Men denne dagen dog ved godt mot. Og planene klare for sommeren. Planer som et kvarter senere ble snudd på hodet og etterlot meg i dødsangst på Majorstua T-banestasjon i samtale med forsikringsselskapet. Det er funnet en svulst. Legen har sagt den må ut. Jeg hadde lyst til å be de kvitrende fuglene holde kjeft. De pludrende småbarna også.
Jeg er bare dritredd.
I morgen reiser resten av familien til Spania. Til stedet jeg kaller mitt paradis. Jeg blir igjen for å utredes. Den kroppen jeg forakter, men trodde var frisk, skal belyses og stikkes i av de hvite frakkene. De skal utrede det som vokser inni meg. Finne ut om det er godartet eller ondartet. Om det er spredning. Jeg vet jeg må heie på kroppen jeg forakter. Vet jeg må omfavne den. Si at vi skal klare dette uansett hva utredningen viser. Jeg må elske den kroppen som har gitt meg tre vidunderlige barn. Tre barn som ikke aner jeg nå går igjennom dette. Tre barn jeg ikke vil overføre min egen angst til. Som jeg heller vil skal vite når tiden er inne. Når jeg vet mer selv.
Her kan du lese om spiseforstyrrelsen jeg fikk som 14 åring.
Jeg er bare dritredd.
På fredag vet jeg mer, sier den hyggelige hvite frakken til meg. I dag er det tirsdag. På fredag vet jeg om operasjon skjer på Ullevål eller Radiumhospitalet. Enten på sykehuset min filmstjernepappa døde på for tretti år siden. Eller sykehuset jeg kjører forbi ofte og alltid sender en støttetanke opp til enkeltskjebnene jeg vet er der. Men før fredag skal jeg utredes. Inn i den hvite maskinen jeg fulgte pappa til for tretti år siden. En venninne skal holde meg i hånden. En Valium skal dempe angsten. Barna bader i bølgene i mitt paradis når jeg kjøres inn i den hvite maskinen. Det hjelper litt å vite. Det hjelper å vite at livet går videre, selv om mitt står stille akkurat nå.
Jeg er bare dritredd.
Her kan du lese om tiden etter operasjonen. Og her om ettårskontrollen. Liker du det du leser? Trykk del nederst på siden, da vel!
Lena Ronge 
58 svar til “Den sommeren tiden stoppet”
Ord blir fattige, så jeg vil bare gi deg en klem og håper du får gode nyheter.
Jeg vet jo nå at det er kreft. Men den er oppdaget tidlig og før jeg har følt meg dårlig, heldigvis. Nå må svulsten bare ut, så får jeg ta det derfra. Jeg er en fighter og det har jeg tenkt å fortsette med. I femti år til!
Takk for klemmen, forresten!
Kjæreste Lena. Vet hva du tenker og føler,- har vært der og er på vei ut i livet igjen. Stå på og ikke gi deg. Du har styrke i kropp og sjel , så dette klarer du. Du har masse kjærlighet rundt deg og inne i deg som hjelper deg gjenom denne fasen i livet. Mange vil følge deg gjenom sykdomsforløpet og være der for deg hele tiden. Når det er over og du ser deg tilbake, så kanskje du ser på denne tiden som en berikelse i livet ditt. Nå vil du møte andre mennesker, – de som er syke og kjemper ulike kamper for sine liv og de som helbreder og som kjemper de samme kampene, men for andres liv. Det blir en anderledes reise, Lena , og jeg ønsker deg av hele mitt hjerte » happy landing «. God klem og alt godt fra Mette.
Takk, Mette! Det blir en lang og tøff reise. Men den skal jeg klare!
Kjære Lena. Den som har mye får ofte mer, dessverre. Du skal selvfølgelig klare dette også, det kommer bare til å koste mye krefter og stahet. Det har du! Jeg sender deg mange styrkeklemmer og skal tenke på deg hver dag! Ring hvis du vil ha en prat,- jeg har ører <3 Stooor klem :-)
Takk, gode Gry Hilde!
Ord blir fattige! Alt jeg føler er smerte. Verdens beste Lena med verdens største❤️. Lykke til!
Takk, min venn! Dette skal gå bra.
Verdens største klem til deg!!!
Takk. Klem tilbake.
Dette var trist lesing :( Kjenner deg ikke men sender deg varme tanker i denne vanskelige tiden. Hilsen fra en ex-kollega
Takk!
Det er tomt for ord, jeg ønsker deg bare god bedring!
Takk!
Kjære Lena. Sitter hjemme i sofakroken med skallet hode, men nyter kvelden med hele familien min samlet. Fjernet et bryst i april og dsv spredning til lymfeknuter så måtte ta bort hele skiten under armen min, har nå gjort unna 4 cellegiftkurer og har 12 igjen, så blir det 25 strålinger til jul! Herregud jeg var redd i begynnelsen!! Måtte opp innimellom midt på natten da jeg ikke fikk puste… Etter noen dgr så våknet livslysten og kampånden i meg! Dæven..da brettet jeg opp ermene, informerte alle rundt meg og var helt åpen om alt. Dette er nå 5 mnd siden og kreften har gitt meg en kraft jeg ikke visste jeg hadde!Utrolig nok har jeg hatt en sommer som har vært fantastisk fin og hvor jeg har levd livet tross for behandlinger etc. Alle de dumme tankene er nesten borte nå. Veldig viktig for meg at familien min hjemme behandler meg normalt, selv om familiesituasjonen ikke er helt normal. Hver eneste dag tikker det inn små søte meldinger fra våre skjønne kolleger i SAS, til og med små pakker dukker opp i posten fra de. Jeg føler meg så rik ved å ha slike venner og vet at alle ønsker meg alt godt! Det VET jeg alle dine også ønsker for deg Lena og meg inkludert. Disse dagene du nå går gjennom er de verste, det blir bedre😊Klem Barbro
Gode, fine Barbro…så bildet av deg uten hår dagen før jeg selv var på den ultralyden som endret alt for meg. Jeg visste ikke at du var syk og tenkte så skjørt livet er…så rar vår jobb er..der vi nesten ikke merker at folk har vært borte i årevis. Jeg vet denne tiden nå er det verste. Jeg venter og venter og blir nesten gal av det. Men jeg vet jeg har en stor fighter i meg. Og den skal mobiliseres så snart den må. Akkurat nå er jeg mer nummen. «Gleder» meg til å få ut dritten! En svulst på størrelse med en håndball er ikke så gøy å ha inni seg. De trenger imidlertid tiden det tar for å finne ut av hva slags kreft det er før de fjerner den. Så skal jeg brette opp ermene og kjempe med nebb og klør. Akkurat som du har gjort!
Hei Lena.
Ønsker deg masse lykke til med operasjon og videre behandling. Jeg vet du er en tøffing som ikke gir seg så lett, den egenskapen kommer godt med nå.
Jeg skal heie på deg (og Barbro) hver dag og vet at du vil klare dette og!
Varme hilsener fra Ragnhild (SAS kollega)
Takk, Ragnhild!
Kjære Lena. Ord blir så fattige. Jeg tenker masse på deg og sender en god og varm klem til deg. Du er en fighter, du kjemper for de vanskeligstilte, er engasjert og positiv. Er ikke i tvil om at du henter styrke til å gå igjennom det du må nå. God bedring til deg<3. Klem Kristin
Ja, det gjør jeg, Kristin! Skal kjempe for alt det jeg har kjært. Og det er ganske mye!!
Og takk for klemmen! Klem tilbake!
Sikker på at du klarer dette Lena! Stå på, du er en sterk og nydelig kvinne:-)
Takk, Mona. Dette skal gå bra! Pokker heller!
Om noen klarer dette er det du, Lena. Jeg har alltid beundret ditt pågangsmot og vilje, for ikke å snakke om din positive innstilling til allt og alle. Om jeg kunne få oppfyllt ett önske skulle det väre at ingen skal behöve möte den avskyelige motstander du nå har fått. Men jeg vet du kommer til å slåss og vi er mange ved din side som heier på deg! Da er halve kampen vunnet vet du. Sender en stor bamseklem og bötter fulle av positive tanker, det er så mange som sender gode tanker til deg at det må kunne föles! Dette klarer du! Lykke til og stå på ! Du er ikke alene! Klem
Jeg vet jeg har mange ved min side. Og det hjelper faktisk! Denne kampen skal jeg vinne. Uten tvil! Takk for klemmen. Her er en tilbake til deg.
Kjære tøffe, sårbare, herlige, ærlige Lena! Vondt å lese at du også er rammet, som så mange andre vi kjenner. Men godt å lese alle gode ønsker & hilsener til deg. Du har mange som bryr seg om deg og som ønsker deg alt godt :) At du har fightervilje har jeg egentlig aldri tvilt på, at du tørr å være åpen om dette og hint beundrer jeg deg masse for, og at du med hjelp av alle rundt deg kommer deg igjennom dette også, d er jeg sikker på! Klart d skal gå bra! Stå på & prøv å tenk positivt. Vi er med deg og sender varme tanker & klemmer <3 Dette klarer du!
Optimistisk klem fra meg :)
Takk Anita! Jeg skal kjempe. Gjett om jeg skal!
Kjære Lena, det er så mye jeg ønsker å trøste deg med i en slik situasjon, men det blir jo bare ord fra en som ikke kan sette seg inn i hvilken karusell av følelser som svirrer rundt i deg nå.
Det blir frasene om å kjempe mot den kulen av en djevel, nyte når du kan, tenk positivt om du klarer, stå på når du orker, hvil når du trenger det -og litt til, gråt når du føler for det, le, rop, skrik ….sett grenser og kos deg med dine kjære og nære og venner til en hver tid kroppen og hodet er klar for det, like mye som stillhet og meditasjon sikkert også vil styrke deg, om det er oppskriften?
Det viktigste er formen du finner for å komme igjennom dette.
Uansett tommelen holdes oppe for deg, og vi ser frem til et godt gammelt lurt og kult Lena smil som sier: jaaaaaaaa, jeg klarte dette også!
Jeg setter stor pris på alle varmende ord og omtanke fra fjern og nær. Det er tøffe dager. Noe annet ville være tull å si. Men jeg har stor livsvilje og er sikker på at jeg skal klare meg godt!
Kære Lena. Jeg kender dig ikke personligt, men som kollega fra Cph basen følger jeg med på din blog og har nydt det stort. Jeg sender dig gode og varme tanker i en meget vanskelig tid og ønsker, at du snart må blive rask og frisk igen. Pas godt på dig selv. Kærlige hilsener AP Marianne Kragh Pedersen
Takk, gode deg!
Dette skal du selvfølgelig klare Lena. Snart er du fri og rask
og kjempemorsom som alltid og ikke redd en smule. Som vi sier i Tyrkia: Kvinnen vinner alltid!
Gode, tyrkiske venn…takk for varme tanker. Stor klem til deg fra meg.
Hei vennen.. Dette kom overraskende på, Nå har du fløyet høyt i mange år Lena. Fortsett der oppe. vær positiv. Det er en masse som tenker på deg, men kan ikke dele. Stå på som du alltid har gjort. Dette klarer du.. Jeg har selv prostatakreft og lever godt med det. Krysser fingre og tær. Stoooor klem
.
Takk for hyggelig hilsen Ivar!
Kjære flotte Lena!
Dette var utrolig leit å lese, men igjen klarer du mobilisere og dele dine innerste tanker og følelser! Slik skal du også kjempe mot denne dritten, og det vil du klare!!! Sender deg varme tanker og en god klem, stå på!! Klem
Takk, Linda! Ja, dette skal jeg klare! Tålmodighet er ikke min sterkeste dyd. Den blir satt på prøve i disse dager…
Kjære Lena, kjenner meg igjen, min tid stoppet 1. Januar 2014. Sitter nå å leser om deg og vet hva du skal igjennom og det kommer til å bli tøft veldig tøft men med en innstilling om å kjempe denne dritten ut av kroppen vil du klare det 😊 det kommer til å bli lange dager og det beste du kan gjøre er å komme deg ut på tur, noen dager kommer du femti meter, andre dager kommer du rundt Sognsvann 😊 stor kos fra meg Trine 😊😊
Takk for godt råd, Trine. Jeg skal komme meg ut så mye jeg kan. Vet det er helsebringende. Foreløpig er jeg i ventemodus til de har funnet ut av hva slags kreft jeg har. Det er en påkjenning å vente. Vil så gjerne ha dritten ut, som du sier… Startet dagen i dag med en tur i skogen med en god venninne. Det gjorde godt!
En stor og varm klem fra meg til deg! Jeg har tro på de mange og varme tanker som sendes deg fra alle rundt deg! <3
Det har jeg tro på også, Kjersti. Klem tilbake!
Tusen takk, gode Miriam!
Fineste Lena. Det var en trist nyhet, MEN denne skal du stå av! Tenker på deg! Stor klem
Kjære gode Lena!
Så leit og urettferdig dette er! Du skal vite at jeg tenker på deg og heier på deg og sender deg❤️❤️ og varme optimistiske tanker! Ønsker det beste for deg og den flotte familien din.
Stor styrkeklem fra meg 🌺
Takk Hilde. Kreft rammer urettferdig. Men dette skal jeg klare! Takk for heiarop og optimistiske tanker!
Vil bare si en ting i dette bilde. Ja du er en av mange som er rammet . Du er også en av mange som vil bli frisk. Tenk tanken ! Den er jo din. Ønsker deg av hele mitt hjerte god bedring. Dette klarer du bedre enn de fleste fordi du har vært ute en «vinternatt » før.
Ja, jeg skal bli frisk. Som en fisk!
Kjære Lena! Vi er mange som tenker på deg og ønsker deg alt det beste❤️ Klem Toril (kollega i SAS)
Tusen takk. Det hjelper faktisk. Veldig. Klem tilbake til dere alle!
STÅ PÅ, kjære Lena!
Ønsker deg styrke og strihet til å kjempe og vinne denne kampen!
Skal ha deg i tankene <3
Beste ønsker til deg og alle dine kjære som må få ta del i det du sliter med.
Klem fra Grethe F.M
Takk, gode Grethe!
Kjære Lena. Tenkte på vår hærlige tur til Lofoten for noen år siden, våre gode samtaler og alt det vakre vi opplevde på den korte turen. Du er sterk og positiv med en god energi. Dette klarer du og jeg sender deg de beste tanker og ønsker. Varm klem fra Siri
Takk, Siri! Ja, det var en fin tur og vi hadde noen gode samtaler på veien. Det er så hyggelig med alle hilsener jeg får om dagen. Jeg trenger det. Dette er tøffe tak.
Flott skrevet av en ærlig og sterk dame som har millioner av, tøffe, sterke, sunne og gode celler i kroppen som er fyllt med gode minner! Har aldri truffet deg, men føler jeg kjenner deg litt alikevel. PS de kiloene du snakker om, synes ikke på bilder…. jeg har alltid tenkt at du er utrolig flott og fotogen – type modell :) Lykke til, så ses vi på en kaffe når du og de friske cellene dine har fått renset og ryddet opp. Varm klem fra Mette
Når de friske cellene har vunnet, skal det bobler i mitt glass! Takk for hyggelig melding!
Kjære Lena, dette gjorde vondt å lese! Dette klarer du! Du er sterk og du har en flott familie og gode venner kring deg som støtter deg. Jeg ønsker deg styrke og mot til å overvinne dette. Du er i mine tanker. Stor, varm klem fra meg.
Takk, Rigmor!
[…] venner dør Den sommeren tiden stoppet Dokumentar om min datter og meg. Og om […]
[…] her om legeundersøkelsen jeg gikk plystrende inn til. Og her om tiden rett etter […]