28 års intenst og morsomt kjærlighetsforhold med SAS er over. Barna er ute av redet og jeg åpner stadig nye dører. Jeg er glad jeg har skrivekløe.
I april 2014 begynte jeg som praktikant i magasinet Harvest. Der skrev jeg om menneskemøter. Og om menneskets plass i naturen. Ekstra spennende var det fordi ildsjelene bak magasinet, er mennesker jeg synes er griseflinke. Ble nominert til årets beste digitale tekst for min artikkel om Juvet Landskapshotell, av Best i Tekst 2017. Skikkelig stas! Hvis du går til forsiden, så finner du de andre sakene jeg har skrevet for dem.
Jeg har vært ute noen vinternetter. Av og til tenker jeg at jeg fremdeles er ute en vinternatt. Vi kaller hjemmet vårt Episenteret. Det har sin grunn, for å si det sånn. Ting skjer.
Sommeren 2014 ble jeg alvorlig syk. Kreft i hele buken. Et TV team fra Vårt lille land fulgte meg i tiden etter diagnosen og frem til etter operasjonen. Det var tøffe måneder jeg gjerne skulle ha vært foruten. Men resultatet ble en nydelig dokumentar jeg er stolt over å ha vært med på. Den handler om kjærlighet og håp. Og veien videre. Her kan du se den, dersom du vil:
I 2020 laget Vårt lille land en oppfølger av programmet, både et intervju og en film på 8 minutter. Du kan lese saken og se filmen, ved å trykke her. På slutten av filmen øverst i dette intervjuet, er jeg på den årlige kontrollen. Der ble det dessverre oppdaget en ny kreftkul. Jeg ble operert på nytt i november 2020.
Har du opplevd noen gang at du finner en nøkkel inn til noe i deg selv du ikke visste at du hadde?
Jeg har som sagt alltid vært glad i å skrive. Jeg likte godt å sette sammen ord, finne rare beskrivelser, leke med vendinger, gjerne finne ord som ikke fantes.
Da jeg mistet jobben som flyvertinne og sto på bar bakke, møtte jeg mange viktige veivisere.
Den første i NAV, den andre i naturmagasinet Harvest. Men det var den tredje veiviseren som hjelp meg til å finne nøkkelen. Skrivekurset med Niels Christian Geelmuyden, ble en livsendring for meg. Det var som å få et nytt blikk, og samtidig ordene jeg kunne bruke for å beskrive det blikket.
8 mars 2021 ga Geelmuyden ut boken «Skrivekunstens hemmeligheter» Jeg er ydmykt begeistret og veldig stolt over at han har ønsket å brukte en av mine tekster i boken. Altså, hjertet svulmer egentlig. Her kan du lese teksten han har brukt.
Jeg har ellers de siste årene skrevet i VG, Dagbladet, Aftenposten, Røde Kors, Kreftforeningen, Agenda, NRK, Kamille, KK, Kvinneguiden, Dagbladet Magasinet, Feelgood, 55pluss, Hjemmet, Norsk Ukeblad, Vi Menn, Plusstid, Familien, VG Voksen og Foreldre og barn.
En av kronikkene, sendte meg til Dagsnytt atten, Livsfarlig søvnmangel og en til P2 Et farvel til sauen Kitty Etter Hvor er alle sammen? ble jeg invitert til God Morgen Norge.
I Kristiansand har Protestfestivalen gått av stablen i 20 år. Her har jeg vært debattleder og bokbader i 2019 og 2020. Den ene debatten i 2020 ble overført til Debatt i P2.
Jeg håper å bli invitert tilbake!
Jeg har også produsert to podcaster for Cloud Media. Våre to podcaster toppet Ituneslista flere ganger. Allikevel ble det for vanskelig å tjene penger på dem, dessverre. Begge podkastene ble avsluttet i 2016. Jeg tror vi var litt for tidlig ute, rett og slett. Men du kan fremdeles høre noen av de publiserte episodene her: Foreldremøtet -en podcast om barn og oppvekst, sammen med spesialpedagog Torill Øyre Westby. Reisepodden -en podcast om reise, sammen med reisejournalistene Caroline Korsvoll og Gjermund Glesnes.
I mars 2017 kom boka Who Cares ut. En fotobok av Trond Johan Andersen, der jeg fikk den ære å skrive tekstene. De tomme, ødelagte rommene Trond har fotografert, viser fremdeles spor av levd liv, det er nesten så man kan kjenne lukten av våt jord under skoene i gangen. Klikk på lenken, så kan du lese om boka, hvordan den ble til og hvor du kan få tak i den.
Jeg tror på de små endringene man kan gjøre som enkeltmenneske. De små tingene som kanskje bare gjør ett menneske litt gladere bare den ene dagen. Som kanskje gjør at litt flere tenker at, ved å endre på små ting, kan underverker skje. Store ting. Store endringer.
Og til slutt: Den yngste følgeren av Tenk Tanken er 17 år. Den eldste har akkurat rundet 90. Jeg vet også at flere lærere bruker tekstene mine i undervisning og eksamensoppgaver i videregående skole. Jeg har derfor signert Sunn Fornuft-plakaten (http://sunnfornuft.unitedbloggers.no):
