Stikkord: barn
-
Hvor er alle sammen?
Rommene står tomme, sengene oppredd, ingen snus på skrivebordet, ingen halvspiste pizzastykker med mugg under sengen. Rundt middagsbordet sitter Knut og jeg. Huset er som et par for store sko. Det er over, ekko i huset. Hvor er alle sammen, spør de voksne barna når de kommer på besøk.
-
Vi kan ikke la hele Afrika komme til oss, sier Kongen
Jeg lukker øynene. Prøver å fokusere på bildene som kommer opp. Bilder av glade, lekende barn. Barbeinte, skitne barn. Bilder av gamle mennesker med fillete skaut, prøver å holde på verdigheten. Bilder av politikere som mener disse menneskene koster for mye å hjelpe.
-
Kloke barn
Jeg er glad mine barn ikke er små lenger. At jeg hadde måttet forklare dem at vi sender foreldreløse unger ut av landet. Fordi vi synes de må hjelpes et annet sted. Ikke her.
-
Med barndommen på vent
I Oslo var vi noen hundre som trosset regn og vind for å si hva vi mener om norsk asylpolitikk. Denne gangen handlet det utelukkende om barn. I min naivitet var jeg sikker på at det ville samle mange tusen mennesker. I byen med det store hjertet.
-
Å vanne trær med tårer
Jeg leser om de to åtteåringene som arrangerte bursdag der ingen kom. Det er brutalt. Som livet. Vårt ansvar som foreldre er å følge med. Jeg skulle ønske jeg hadde fulgt med bedre. Det var en tøff lekse. Tøffest for den lille gutten min som sto midt i det.