En helt

I fjor høst var jeg svært syk og tilfeldighetene førte oss sammen ved samme bord på et rekonvalesenthjem. I en uke spiste vi alle dagens tre måltider sammen. Jeg måtte si det som det var; at jeg ble ‘starstruck’. Da lo Simon så tårene trillet. Det gjorde han ganske ofte den uken. Av og til var han også rørt til tårer.

Vår blant byens løse fugler

Et nydelig og sterkt møte med noen av dem man lett går forbi uten å se.
Hun går med usikre skritt bort mot byens fullsatte uterestauranter. Øl serveres av blide, svenske ungjenter. Lystig latter og forventningsfulle blikk. Det er vår i luften. Forbi dem går Grete i Mariusgenseren sin. Kjøpt på Fretex, får jeg vite etterpå.
Han blir utålmodig når Grete går. Hun skal ta røntgenbilde av lungene. De høres ikke friske ut.

Asparges og kjærlighet

Ett år hadde mannen min lest om aspargesen. Hvordan den først kan høstes etter fire års kjærlig pleie. Hvor viktig den første tiden er for hvordan planten gror. Og hvordan man så, etter de fire tålmodige årene, kan høste disse vidunderlige grønnsakene, som kommer opp av jorda som raketter.

Med barndommen på vent

I Oslo var vi noen hundre som trosset regn og vind for å si hva vi mener om norsk asylpolitikk. Denne gangen handlet det utelukkende om barn. I min naivitet var jeg sikker på at det ville samle mange tusen mennesker. I byen med det store hjertet.

NAV-kurs og tilhørighet

Mohammed kommer fra Iran. Han er politisk flytning og har opplevd ting vi ikke engang kan forestille oss. Allikevel underholder han oss med sitt gode humør. Når jeg smugtitter på ham av og til, er han mørk i blikket. Han sier han har mareritt hver natt og at han ikke skjønner hvordan han skal klare livet sitt.

Om å savne en jobb å gå til

Jeg begynner å skjønne lottomillionærer som sier de vil fortsette livet som før. Bare fikse litt på taket og ta seg en sydentur. De lottomillionærene jeg alltid har irritert meg over.