Lena Ronge

Publisert i Infinitum

Se for deg følgende: Klokken ringer 06.00, to barn skal leveres i barnehagen før 08.00, selv har du et morgenmøte 08.30. Klokken ringer, det regner ute, du har allerede høy puls.

Kaffen har du gjort klar dagen før. Det er bare å trykke på knappen på siden av trakteren. En brødskive til hvert av barna. Den minste vil ha skorpen skåret av. Leverpostei fra gul boks som snart er tom. Et eple skjæres i to. Tre båter til hver. Fem om dagen, tenker du fornøyd. Melk i glasset.
Ut av døren, inn i bilen, klokken tikker, tiden går.

I søppelbøtta: Kaffefilter, brødskorper, en halv brødskive med leverpostei, tre eplebåter, en nesten tom gul boks med leverpostei. (Du vet du burde brukt den grønne posen, men den er så ekkel den bøtta. Full av gamle matrester på siden. Noen burde ha vasket den. Du skulle brukt den blå posen til den gule boksen, men det er så styr med den skyllingen. Dessuten står den blå bøtta så utilgjengelig til, bak alle posene under vasken. Det var jo heller ikke så mye søppel.)
I vasken: 2 dl melk, 3 dl kaffe.

• Dagens matavfall i Europa kunne gitt 200 millioner mennesker føde.Dagens matavfall i Latin Amerika kunne gitt 300 millioner mennesker føde.

Hjem med to slitne barn. Middag skal lages. Fem om dagen, tenker du, mens du koker skiver av gulrøtter til god, gammeldags fiskegrateng fra Findus. Barna tror ikke de liker verken kokte gulrøtter eller fisk, så du koker to ekstra poteter. I tillegg til de to potetene du beregner til hver.

I søppelbøtta: Nesten alle gulrotskivene, en halv god, gammeldags fiskegrateng fra Findus, åtte poteter, et halvt eple. (Fremdeles ingen som har vasket den ekle, grønne bøtta. Gulerøtter og poteter kommer vi aldri til å finne noe å lage av. Ikke resten av fiskegratengen heller. Eplene blir dessuten brune. Den gode, gamle fiskegratengen fra Findus burde bli skrapt ut av folien, folien burde bli skylt og lagt i glass- og metallposen. Den er bare så ekkel. Full av gammel fiskelukt. Det var jo dessuten ikke så mye søppel.)

• Selv om bare en fjerdedel av jordas matavfall i dag hadde vært spart ,ville det være nok til å mate 870 millioner sultne mennesker i verden.
• I gjennomsnitt kaster hver person i Europa og Nord-Amerika mellom 95-115 kilo matavfall i året. I subsaharisk Afrika og sørøst Asia, kaster en person i gjennomsnitt 6-11 kilo matavfall i løpet av ett år.
• Total per innbygger er matproduksjon for konsum cirka 900 kg i året i rike land, nesten det dobbelte av 460 kg i året produsert i de fattigste regionene.
• I utviklingsland oppstår 40 % av tapene etter høsting og behandling, mens i industrialiserte land skjer mer enn 40% av tapene på detaljhandel og konsumnivå .
• Til forskjell fra situasjonen i utviklingsland, spiller forbrukernes atferd en stor rolle i industrialiserte land. I middels og høyinntektsland er matavfallet tapt hovedsakelig på senere stadier i forsyningskjeden . En mangel på koordinering mellom aktørene i verdikjeden er en viktig medvirkende faktor. Øke bevisstheten blant bransjer, forhandlere og forbrukere, så vel som å finne større utnytting av mat som i dag kastes, er nyttige tiltak for å redusere mengden av tap og avfall.

Tid for kveldsmat. Yoghurt med bær. Fem om dagen, tenker du fornøyd. Du håper de har fått to slag i barnehagen. Müsli i yoghurten, fiber er viktig. Appelsinjuice i glasset. Med de to slagene i barnehagen, er barna oppe i seks om dagen, tenker du.

I søplebøtta: Et halvtomt beger yoghurt, et nesten fullt.(Burde ha vasket den bøtta da barna så på barne-tv, men sovnet på sofaen. Burde ha vasket begre med yoghurt og lagt dem i den blå posen. Men den er litt utilgjengelig den blå bøtta. Dessuten var det jo så lite søppel.)
I vasken: 2 dl appelsinjuice.

• Matavfall utgjør mer enn halvparten av verdens kornproduksjon. (2.3 milliarder tonn i 2009/10)
• Hvert år kaster vi som lever i I-land nesten like mye som hele matproduksjonen i Afrika sør for Sahara ,også kalt subsaharisk Afrika. (222 millioner versus 230 millioner tonn)

Barna bades. Tom sjampo. Tom tannpastatube. Langt å gå ut på kjøkkenet med emballasjen. Barna kan dessuten ikke sitte alene i badekaret.

Fredags kveld, barna sover søtt, et lite glass rødvin til gullrekka. Kartongen med økologisk vin (selvfølgelig) er snart tom. Du blåser inn i posen for å få med siste dråpen. Det fyller akkurat det ene glasset du har gledet deg til. Kartongen tråkker du flat. Eller kanskje du tar ut plasten inni og legger kartongen i papirsøpla. Den står lett tilgjengelig. Posen går i søpla.(Du minner deg selv på å rydde i alle plastposene som stenger for den blå bøtta som skal ta plast til gjenbruk. I morgen skal du gjøre det.)

I søppelbøtta: En sjampoflaske, en tannpastatube, en vinpose.( Ikke noe matavfall, heldigvis. Den grønne bøtta står der og stinker. I morgen den dag skal den vaskes.)

• Omtrent 70 prosent av husstandene i Norge har tilgang på returordning for matavfall.
• Husholdningene kaster 553 000 tonn våtorganisk avfall i året (2011).
• 171 000 tonn av dette kildesorteres (2011)
• Matavfallet som blir kildesortert, blir til kompost og biogass.
• Det er mellom 20 og 30 behandlingsanlegg for matavfall i Norge.
• Av 2 kg mat-og hageavfall blir det omtrent 1 kg kompost.
• En buss som går på biogass kan kjøre 0,5 km på 2 kg matavfall.

Se for deg følgende. I et litt større perspektiv: Dette gjør du hver dag. Hver uke. Hver måned. Hvert år. Det blir litt søppel.

Se for deg følgende i et enda større perspektiv: Dette gjør naboen og naboens nabo og byen og hele landets innbyggere hver dag. Hver uke. Hver måned Hvert år. Det blir veldig mye søppel.

• Det er aldersgruppen fra 25 til 39 som kaster mest. Og vi kaster mest ferske bakervarer, frukt og grønnsaker. Varer som ikke har datostempling.
• Trolig er tidsklemma en viktig årsak. Unge småbarnsfamilier har ikke alltid like god tid til å planlegge hva de faktisk trenger. Hvert år kaster nordmenn over 300 000 tonn mat som kunne vært spist.
• Mange stoler mer på datostemplingen enn på sine egne sanser. Utgått på dato betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig.
• Her har både industri, myndigheter og vi forskere en stor utfordring med å øke kunnskapen hos de unge i forhold til å forholde seg til datostemplingen og velge riktig holdbarhetsperiode.
• De som er over 60 oppgir i langt mindre grad at de kaster på grunn av datostemplingen.
• Du visste kanskje at noen busser kjører på biogass? Men visste du at biogassen kan være laget av brødskorpen, kaffegruten og gulrotskivene du kastet i går?
• Energigjenvinningsetaten i Oslo har regnet ut at en buss kan kjøre en halv kilometer på 2 kg matavfall.

Jeg skal vaske den grønne bøtta og få den blå frem fra skapet under vasken. I dag.

Fakta: I Vestfold har de tatt regjeringens målsetting om at 30 % av all husdyrgjødsel skal brukes til biogassproduksjon innen 2020, på alvor. De regner imidlertid med at målet blir nådd allerede i 2016. Biogassanlegget, også kalt ’ Den magiske fabrikken’ skal etter planen åpne i juni. Det er allerede biogass i rørene, og renovasjonsbilene i nærområdet kjører på matavfallet fra innbyggerne. Fra juni i år går store deler av bussflåten i Vestfold over på biogass som drivstoff. Landbruket i Vestfold tar i mot biogjødselen som produseres. Biogjødselen erstatter bruk av kunstgjødsel. Ved å bruke husdyrgjødsel og matavfall i ’Den magiske fabrikken’, bidrar man til betydelig reduksjon i klimautslipp i landbruket, samt at det i tillegg til klimavennlig biogass produseres verdifull biogjødsel til produksjon av ny mat.

Kilder:    Fra retursamarbeidet Loop, Food and Agriculture organization of the United Nations. Forskning.no, Grevebiogass.no, Cecilie Solvang Bjørnethun, Kommunikasjonsrådgiver i energivinningsetaten