Den store sammenhengen


Publisert i Harvest, Intervju av Arne Nævra

– Når du ser de store sammenhengene i naturen, blir selv all verdens religioner for enkle, sier Arne Nævra.

–  Det handler om å se den store sammenhengen. Dette puslespillet vi mennesker er en liten brikke i. Jeg ønsker å gi mennesker en bevissthet rundt sin tilstedeværelse på jorden. I mitt livslange møte med naturen, er det dette som trer frem; at vi hører til her. Sammen med alle de andre skapningene som også hører til her. Men som vi fjerner oss mer og mer fra. Og hever oss over, uten en langsiktig tanke om at vi er avhengig av hverandre.

Arne Nævra sitter foran meg hjemme i Rypekroken. En perfekt adresse for naturens mann. Vi har akkurat sett de seks rådyrene som blir foret utenfor stuedøra. Rett over gårdsplassen er kontoret. Her redigeres og skapes det film og foto som formidles og beundres over hele verden.
Den 22. mars mottar Arne Nævra Helge Ingstad-prisen. Det er derfor Harvest er i stua hans. For å få vite noe om lidenskapen hans, evnen han har til å formidle. Han innrømmer at prisen henger høyt. De som sitter i juryen er fagfolk han har stor respekt for. Og anerkjennelsen av at det han driver med blir sett og hørt er motiverende for det videre arbeidet.

– Når du ser de store sammenhengene i naturen, ser den eventyrlige tilpasningen naturen er i besittelse av. Da blir selv all verdens religioner for enkle. For meg holder det å se dette. Det blir vel nesten som en slags religion, forresten. Sånn sett kan kanskje døden føles litt ekstra skremmende. For i mitt univers er døden vår endeholdeplass. Det finnes ingenting etterpå. Det betyr ikke at realister og evolusjonister er mer avstumpet og mindre opptatt av tanker og kunst enn andre. For det handler om menneskets fantasi. Jeg har flere ganger, når jeg har vært i skogen i grålysningen, «sett» både tusser og troll. De hører til også i min fantasi.

– Jeg var alltid en litt spesiell gutt. Jeg kunne som 11-12 åring sitte i timevis ved elvebredden og se snøen trekke seg tilbake og stokkendene komme i par nedover elveleiet. Jeg visste tidlig at jeg ville bli naturfotograf. Eller helst skape naturfilm. Det er klart jeg husker den første gangen jeg fikk en brunbjørn i søkeren. Da måtte jeg klype meg selv i armen. Men det har ikke gjort meg blasert. Jeg måtte klype meg i armen sist jeg så en stor myggsverm i motlys også. Det var som en ballett. Som en alvedans. Helt rått!

-Når noen spør om jeg ikke blir lei etter å ha sett mange hundre elgokser. Eller pingviner. Eller bjørner. Vel, da sammenlikner jeg med et klassisk musikkstykke. Selv om man har hørt Beethovens femte symfoni en gang, vil man da gjerne høre det igjen? Og opplevelsen kan være helt forskjellig fra gang til gang. Det er akkurat det samme i naturen. Til og med sinnsstemningen min spiller en rolle.

Nævra forteller at han, tre uker etter sin mors død, satt 18 dager i toppen av en tynn furu i Pasvik, rett ved den russiske grensen. Han hadde med en bok som handlet om kjærlighet. Og om tap. Der satt han, 10 meter over bakken, og snufset og gråt. Ikke dukket bjørnen han var der for å fotografere opp heller. Men det gjorde ingenting. Den indre reisen gjorde ham godt. Refleksjonene var viktige.

Jeg håper selvfølgelig at det jeg formidler gjør betrakterne nysgjerrige. At de får lyst til å oppleve dette natureventyret. Som ofte ikke er så langt unna stuedøra. Mange friluftsfolk har ikke engang med seg kikkert på tur. Tank alt de går glipp av!

Etter en tur i de mest eksotiske stedene, er ingenting så godt som å kjenne duften av blomster langs landeveien her på Lierskogen. Vi er så heldige vi mennesker. Det gjelder bare å få øynene opp for nettopp dette. Og samtidig vite at vi har et ansvar for å ta vare på det. Men da må vi se den store sammenhengen først. Før det er for sent.

JURYEN OM ARNE NÆVRA

 

Kategorier:Artikler for Harvest, Artikler/Intervjuer, Natur/KlimaStikkord:, , , , , , , , , ,

1 kommentar

  1. Sendt fra min iPad – kjære Lena , du har all grunn til å være stolt, jeg er stolt jeg og av de flinke døtrene mine! Som jeg sa tidligere har jeg fulgt med Nævra i mange år, ikke rart han får prisen! Så hørte jeg på Lippestad igår fra Litteraturhuset, også han en av mine fans, det var interessant åhørefra om alle disse tankesmiene som popper opp, du er tydelig med i tiden, Lena! Det kommer til å lykkes for deg Videre i livet, det kjennerjegpåmeg! Klem mamma

    > Den 21. mars 2014 kl. 07:34 skrev Tenk Tanken : > > >

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: