Rolf Utgård, med skøyter på beina


Publisert i  Harvest 

 

– Jeg er oppvokst på Hvaler, en øygruppe utenfor Fredrikstad. De fleste av oss hadde ski, men på Hvaler var det sjelden nok snø til at skiene kunne brukes. Skøyter derimot, smiler Rolf.

– Jeg har gått på skøyter så lenge jeg kan huske. Vi hadde en lek vi kalte ‘sista’. Det var en slags sisten. Gamle som unge var med på den leken. Eller gamle og gamle. De var kanskje tredve år, men gamlinger for oss barna. Vi kunne leke ‘sista’ i timesvis. Utstyret var enkelt: beksømstøvler og skøyter med remmer vi festet støvlene med. Vi dro ofte helt ut i havgapet, men vi var forsiktige og fant ut måter å sjekke isen på. Jeg husker egentlig ikke om foreldrene våre var engstelige for at vi skulle gå igjennom isen. Det skjedde, slik jeg husker det, sjelden. Jeg var godt voksen første gang uhellet var ute. Og det var kun min egen uforsiktighet som var årsaken. Jeg ble for ivrig og sjekket ikke isen grundig nok. Heldigvis gikk det bra. Jeg var tilbake på skøyter dagen etter.

– For meg rommer skøyteopplevelsene så mye. Både den friske lufta, alle de fantastiske naturopplevelsene og det faktum at man kan gå ved siden av hverandre og skravle, smiler han. Selv om man går mange mil, blir man ikke våt av svette. Likevel er det trening, både for kropp og sjel. Det er dessuten noe man kan drive med uansett alder og fysisk form. Jeg snakket nylig med en dame i syttiårene. Hun kviet seg fordi hun var redd for balansen. Det er jo helt tvert om, sa jeg. Du får bedre balanse av å gå på skøyter. Det er bare å ta det rolig. Hun gikk tre mil på sin fjerde tur. Jeg blir så glad når jeg opplever slikt. Forrige helg var jeg på tur med barn og barnebarn. Vi hadde med kjelke og akebrett, tente bål og koste oss. Og i motsetning til skiløypene i marka, der man i helgene gjerne går i kø, var vi nesten helt alene. Det var magisk.

Og her kan du lese om en ung jente som elsker naturen.

– Jeg vil ikke anbefale noen å starte med dette helt på egenhånd dersom man ikke har forkunnskap om is og sikkerhet. Skiforeningens turskøytegruppe  arrangerer kurs. Ellers tar man med en kjentmann på tur.

– Når det gjelder utstyr tror jeg dette må være noe av det rimeligste man kan holde på med. Gode turskøyter med vanlige skibindinger til skistøvler betaler man et par tusen for og de har man resten av livet. Man kan bruke hockeyskøyter. Sikkerhetsutstyr er ikke dyre saker. Går man kurs, får man låne skøyter og det man trenger. Slik kan man se om dette er noe man tenner på. Jeg tør vedde på at det er nettopp det man gjør; tenner!

Liker du det du leser? Trykk del nederst på siden, da vel!

Kategorier:Artikler for Harvest, Artikler/Intervjuer, Natur/KlimaTags: , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: