Ocean Hope


 

Ocean_Hope3_1260_758_90_s_c1Solveig Egeland roper ikke ut sitt budskap. Hun bygger hytter for å få oss til å åpne øynene.

Publisert i Harvest.

Sist vi møtte Solveig, var vi på Koster og overnattet i hytta Nyperosa, som var en del av kunstprosjektet «Jorden vi arvet». Hyttene i prosjektet ble bygget etter permakulturprinsipper. Materialene kom stort sett fra stedet. Nyperosa var bygget av eik, furu, osp, einer og kledd innvendig med bjørkenever.
Vi dro fra Koster med barnåler under føttene og nye tanker i hodet.
Akkurat slik kunstneren ønsket.
Denne gangen er vi på vei til Bygdøy i Oslo. Klokken er 03.45. Sola står opp 03.59, den har akkurat snudd. I termosen har vi varm kaffe.

Ocean_Hope2_1260_826_90_s_c1

Installasjonen på Bygdøy, er den femte i prosjektet «Ocean Hope». Solveig Egelands kunst handler om miljøet vårt. Hvordan vi glemmer det som faktisk betyr noe. Og hvordan vi søpler til naturen. Gjennom «Ocean Hope» vil hun bevisstgjøre oss hva vi kaster fra oss og hvilke konsekvenser det får for livet i havet og langs kysten. Ved å bygge tankevekkende installasjoner og hytter av søppel ønsker hun å åpne øynene våre og lære oss om marin forsøpling.
Det ligger selvfølgelig en tanke bak det å bygge installasjonene som små hytter man kan sitte i. Nordmenn har et nært forhold til hytter. Det er stedet vi reflekterer over livene våre. Solveig Egeland ønsker vi skal reflektere over hva vi gjør med jorda vår også.

Ocean_hope1_1260_785_90_s_c1

Vi er helt alene på veien. Sjøen i Frognerkilen ligger stille. Danskebåten kommer inn Oslofjorden om fem timer. To måker sloss om noe de har funnet.
– Håper det ikke er plast, sier Knut.
Vi vet vi vil la oss berøre. Det er slik kunsten hennes funker. Den rokker ved noe.
Vi har sett bilder av de andre fire installasjonene av søppel som Solveig Egeland har bygget. Den siste var en seks meter høy varde på Svalbard. Varden fikk ekstra oppmerksomhet fordi det norske kronprinsparet ville ta turen innom da de var på Svalbardbesøk.

Fyrtårnet på Bygdøy bader i tidlig morgensol. Kuppelen, eller fyrlykten på toppen, består av 40 trekanter i plast. Trekanter fordi det er et symbol på fare. Den skal varsle om faren som nå truer verdenshavene.
Jeg tar turen inn i tårnet med termosen. Det lukter sjøsprøyt og tauverk. Sollyset skinner igjennom plasten i alle regnbuens farger. Plasten er plukket opp langs kysten av Svalbard og Hvaler, der to av Solveigs tidligere prosjekter har ligget.
Sandaler, gummistøvler og sider av gamle plastkasser pryder veggene rundt. Det er til å grøsse av. Akkurat slik Solveig vil vi skal gjøre.

Ocean_hope_collage_1260_945_90_s_c1

Solveig Egeland bruker mye humor i verkene sine. Ved å invitere barn og unge til å delta i innsamling, sortering og planlegging gis de en mulighet til engasjement og kunnskap. Det gir håp å se at søppel kan skapes om til noe annet. Hver søndag, i ukene før fyrtårnet sto ferdig 19. juni, ble barn invitert til å lage drømmefangere av plastsøppel. Drømmefangerne hjelper kanskje mot marerittene man kan få ved å vite at 98 % av all sjøfugl som dør, i gjennomsnitt har 46 plastbiter i magen.

Fyrtårnet er dekket utvendig av et bølgende hav av tapte garn og nøter. En not på 170 kg, ble funnet på Svalbard. En isbjørn satt fanget i den da ryddeaksjonen startet på øya sommeren 2014. Isbjørnen kom seg heldigvis løs – og Ocean Hope fikk nota. Det er rart å tenke på at en isbjørn har sittet fast i det som nå er en blå garnvegg på et fyrtårn av plast på Bygdøy.
Innvendig finnes både en vegg Solveig kaller «Wall of Fame» og en hun kaller «Wall of Shame». Den siste bygget opp av plastvegger fra fiskekasser som fungerer som dørskilt, der navn og nummer fremdeles står med svarte bokstaver, som en dokumentasjon på hvordan vi skader naturen. «Wall of Fame» er en vegg av drivved, der evig kjærlighet er risset inn med skarpe gjenstander:
H + MM = Sant.
Uten å si for mye, kan man kanskje gjette seg til hvem som har risset inn navnene.

Fyrtårnet er en del av Norsk Maritimt Museums utstilling «Håp for havet?» og kan besøkes fram til 31. januar 2017.

Vil du lese fra overnattingen vår på Koster, sist vi møtte kunstneren, trykk her.

Ocean Hope har tidligere blitt gjennomført på Utsira i 2011, Lista i 2012, Hvaler i 2013 og Svalbard i 2014. Alle steder har unik natur som er vernet. Svalbard er i særklasse med store områder urørt natur. Listas lange kystlinje ut mot Nordsjøen er et av Norges lengste landskapsvernområder og på Hvaler finner vi Norges første marine nasjonalpark. Felles for disse stedene er at sårbar natur med fauna og fugle- dyreliv er offer for søppel som kommer fra havet.

For mere info om Solveig Egeland, se www.solveigegeland.no og www.oceanhope.no

”Marin forsøpling er en av de største miljøutfordringene vi har (…) Vi har nok kunnskap til å fastslå dette – selv om vi mangler eksakte tall for omfanget av og kildene til marin forsøpling i norske hav-
 og kystområder. Omfanget av problemet synes å være økende. Avfallet gjør stor skade på dyrelivet og medfører hvert år betydelige
 kostnader for samfunnet. Plast er et spesielt problematisk materiale, fordi det brytes svært sakte ned.»
Miljødirektoratet M-265 Rapport

Jeg har tidligere intervjuet Boyan Slat, unggutten som vil rense havet for søppel. Les intervjuet her.

 

 

Kategorier:Artikler for Harvest, Artikler/Intervjuer, Natur/KlimaTags: , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: