Reddet over 2500 barn under andre verdenskrig


andre verdenskrig, krigshelt, reddet mange tusen jøder

 

Publisert i Kvinneguiden 4/12-16

«Offisielt lette jeg etter tegn på tyfussmitte. Egentlig lette jeg etter barn som måtte reddes ut» Irena måtte bedøve de aller minste for å få dem forbi nazistenes kontrollposter.

I Polen kalles Irena Sendler den kvinnelige Schindler. Schindler kunne like gjerne kalles den mannlige Irena Sendler. Hennes innsats for å redde barn fra den jødiske ghettoen i Warsawa var ekstremt risikofylt. Sammen med tjuefem betrodde kvinner i motstandsgruppen Zegota risikerte kvinnene sitt eget liv hver eneste gang de reddet et barn ut av ghettoen.

Irena var 29 år da krigen brøt ut. Innen den var over hadde hun reddet anslagsvis 2500 barn fra å bli sendt til konsentrasjonsleirene.

Inspirasjonen til sin store innsats for å redde andre mennesker hadde hun fra sin far.

Viktige ord fra faren

Spebygde Irena startet tidlig sin kamp mot urettferdighet. Da hun gikk på universitetet i Warsawa, var det separate klasser og oppholdsrom for jøder. Katolske Irena nektet å føye seg etter disse reglene og ble suspendert i ett år fra studiene. Da nazistene invaderte Polen i september 1939, hadde hun allikevel fullført studiene og jobbet for det polske sosialdepartementet.

«Hvis et menneske er i ferd med å drukne, må man hjelpe. Det spiller ingen rolle hvilken religion eller nasjonalitet det mennesket har. Det spiller heller ingen rolle om du kan svømme. Du må hjelpe.»

Ordene kom fra Irenas far, noe han stadig gjentok i hennes barndom. Han var lege og døde i 1917 etter å ha blitt smittet av tyfus mens han behandlet fattige jøder i Otwock.

Irena Sendler kom stadig tilbake til disse viktige ordene.

Smuglet ut dødsdømte barn

Nazistene plasserte nesten en halv million jøder bak høye murer i Warsawa, i en ghetto på størrelse med Central Park. Som sosialarbeider hadde Irena Sendler ikke tilgang til ghettoen.

Hun skaffet seg derfor falske papirer og ga seg ut for å være sykepleier som skulle forhindre tyfusutbrudd. Hun visste nazistene var livredde for at sykdommen skulle bryte ut innenfor murene. Slik fikk Irena smuglet inn medisiner og mat til dem der inne. Slik fikk hun også idéen om å bruke matesker, kofferter og striesekker til å smugle ut de dødsdømte, sårbare barna.

Offisielt lette jeg etter tegn på tyfussmitte. Egentlig lette jeg etter barn som måtte reddes ut, har Irena uttalt.

Måtte bedøve de minste

På en koffert bak på en sykkeltralle sto en hund og bjeffet. Den var opplært til å bjeffe for å skjule jødiske barn som lå under og gråt. Ble det oppdaget hva kofferten skjulte, ville både Irena, som var den som syklet, og det jødiske barnet bli skutt.

De gangene det lå en baby i kofferten, måtte barnet bedøves under den farefulle ferden ut av den jødiske ghettoen.

Når barnet var smuglet ut av ghettoen, sørget Irena for et nytt navn, falske identitetspapirer og et kristent fosterhjem eller en institusjon der barnet ble til krigen var over.

Gravde ned navnet

Men først skrev hun det jødiske navnet på en papirlapp. Papirlappen la hun i en krukke som hun gravde ned under epletreet i hagen til en venn. Hun ville at alle skulle ha muligheten til å finne sin biologiske familie igjen når krigens herjinger tok slutt.

De fleste barna fant hele familien utryddet etter krigen. Hadde det ikke vært for Irena Sendler, hadde de selv vært en del av statistikken.

Måtte overtale foreldre til å gi fra seg barna

En etnisk polsk person i Polen var forventet å overleve på 669 kalorier om dagen. I den jødiske ghettoen var rasjoneringene på 184 kalorier om dagen. De som ikke døde av sult, ble sendt til konsentrasjonsleire.

Det var vanskelig å overtale foreldre til å gi fra seg barna sine. Irena måtte love dem å grave ned barnets virkelige navn under epletreet.

Etter krigen jobbet Zegota med å finne foreldrene, men de fleste ble erklært foreldreløse. Bare én prosent av de som ble stengt inne i ghettoen i Warsawa overlevde.

Tatt til fange

I 1943 ble Irena Sendler tatt under et av sine oppdrag. Nazistene brakk begge beina hennes. De ville vite hvem hun jobbet sammen med og hvor hun gjemte krukkene med jødiske navn, som de hadde hørt rykter om at hun hadde gravd ned. Irena besvimte av smertene, men munnen forble lukket.

Da hun kom til bevissthet, fortalte en gestapooffiser at han hadde tatt imot en bestikkelse fra en kvinne i Zegota. Sendler klarte å flykte og holde seg skjult mens hun fortsatte arbeidet.

I ettertid leste hun sitt eget navn på plakatene okkupasjonsmakten satte opp med lister over dem som var blitt henrettet.

Desperate aksjoner

Situasjonen innenfor murene ble mer og mer desperat. Redningsaksjoner måtte planlegges med militær presisjon. Et av barna som Sendler og hennes gruppe reddet, fortalte at han ble bedt om å vente i et mørkt portrom.

Han hørte soldater marsjere over alt. I det en av de marsjerende soldatene hadde passert, skulle han telle til 30, for deretter å gå ut midt i veien. Der åpnet et kumlokk seg og han ble fraktet gjennom kloakkrørene og ut av ghettoen.

Nok et jødisk navn ble notert og gravd ned under epletreet.

Lys i mørke

Holocaust er noe av det mørkeste som har skjedd i menneskeheten. Da er det viktig å også huske alle øyeblikkene av medmenneskelighet. Handlinger og gode gjerninger som viser at selv i det mørkeste mørke, finnes lys.

Eller sagt med Irena Sendlers egne ord:

«Hvert barn reddet ved min hjelp eller andres, gir mening til  min eksistens. Jeg trenger ingen heltestatus.»

Om Irena Sendler

– Irena Sendler var et lys i mørket av den andre verdenskrig og Holocaust. Hun hadde stor respekt for mennesker. Hun hadde også respekt for ulikhetene. Hennes mot og innsats var helt unik. Hun organiserte et helt nettverk av mennesker som reddet mange, mange mennesker ut av Warsawa Ghetto og Holocaust.

Norman Conard, Lowell Milken Center for Unsung Heroes

Kilder: Moralheroes.org, irenasendler.org, intervju med Norman Conard.

irena-sendler-age-91

Den lille kvinnen med det store hjertet. Her er Irena 91 år. Foto: The Lowell Milken Center for Unsung Heroes

Fakta:

Irena Sendlers innsats ble stort sett glemt av offentligheten inntil fire skolejenter i Uniontown, Kansas i USA, bestemte seg for å lage et skuespill om Irenas innsats under krigen. Den 22. mai 2001 reiste de til Polen for å møte sitt forbilde, og besøket ble dekket av polsk presse.

Irena Sendlers innsats ble internasjonalt kjent.

Filmen Life in a Jar beskriver hvordan Irena Sendler gjemte navnene til barna i hermetikkglass som hun gravde ned. Stiftelsen ‘Life in a Jar’ har senere opprettet en internettside og laget en DVD om Irena Sendler, samtidig som de fortsetter å spille skuespillet for stadig nye forsamlinger.

I 1965 ble Sendler erklært som ‘Rettferdig blant nasjonene’ av Yad Vasheim, og i 1983 fikk hun lov av det kommunistiske styret i Polen å reise til Israel for å motta utmerkelsen og plante tre. I 2003 mottok hun Polens høyeste utmerkelse ‘Den hvite ørns orden’ og Jan Karski-prisen for mot og hjerte.

I 2007 ble hun æret av det polske senatet og nominert til Nobels fredspris.

Irena Sendler døde i 2008.

Kilde: Wikipedia,Moralheroes.org, irenasendler.org, intervju med Norman Conard.

Kategorier:Artikler/Intervjuer, KvinneguidenTags: , , , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: