Lena Ronge

– For en naturopplevelse dette er!
-Hæ?
– Se hvordan beveren gnager helt perfekt rundt trærne. Ikke sant det ser ut som på tegnefilm?
– Hæ?

Jeg hører lyden av is som sprekker. Ser de lange stripene. Noen steder er det runde hull. Herregud, bærer denne tynne, tynne isen egentlig vekten av meg? Beina kjennes som gelé. Jeg hater dette. Skulle sagt nei, slik jeg egentlig ville.

For et år siden intervjuet jeg Rolf Utgård for Harvest. Hjemme hos meg selv. Fyr på peisen, kaffe i koppen, naturopplevelser beskrevet av entusiastiske Rolf. Entusiasmen smittet; det er klart jeg skulle på skøyter snart!

En vinter har gått. Egentlig en og en halv vinter. Bilder av folk på skøyter har jeg ’lika’ i hytt og pine. Hver gang med et snev av undring. Jeg skulle jo prøve dette?

Og så, en lørdag i januar. Solen skinner, isen ligger blank, det er tidlig morgen. Noen andre morgenfugler med sekk på ryggen, kakao på termosen. Jeg visualiserer meg selv. Lange tak på isen, susende bortover mil etter mil.

Først en sikkerhetsdemonstrasjon.

-Går du igjennom, er piggene livsviktige. Putt fløyta i munnen først. Slik får du holdt pusten jevn når du havner i det iskalde vannet.
-Når jeg havner i vannet?
-Her er redningslinen. Den må kastes langs med isen til den som ligger i vannet.
– Hvor tjukk er isen?
– Nå må du høre etter, Lena. Sikkerhetsdemonstrasjoner er viktige. Dette vet da du?
– Hvor mange har druknet i år?

Vi må gå rundt den store steinen ved brygga. Så et langt steg ut på isen. Isen er tynn inntil bryggekanten. Jeg ser vannet. Det er svart. Jeg må få hjelp til å få på skøytene. Tenker på fluktmuligheter. Husket vi å slippe inn katta for vi dro? Stakkars, det er jo dritkaldt! Skøytene er på.

– Nå er det bare å skøyte slik du gjør på ski
-Hæ?

Jeg angrer på at jeg ikke har hørt på mannen min. Han har prøvd å lære meg skøyting på ski i årevis. Jeg har insistert på å gå slik jeg alltid har gjort. Kalt det klassisk stil.

Beina er løse bak, som på langrennsski. Jeg prøver klassisk stil. Stavene blir redningen.

– Sett sammen stavene og hold dem sammen i en hånd. Du skal bruke skøytene til å få fart, ikke stavene. Gli rolig fra side til side, så vil du se farten nesten kommer av seg selv. Hvorfor ser du rett ned? Du må se bortover, langt bortover som når du kjører bil.
-Katten….

Klump i halsen, gelé i beina, hater Rolf Utgård, Harvest og hele friluftslivdritten. Kan ikke bare de tullingene som elsker dette, fortsette med det og la meg være i fred? Jeg stopper. Puster. Ser glade mennesker suse forbi meg. Det lukter bål fra øya som ligger et stykke bort. Lydene fra isen er fine. Klukk, klukk, klukk sier det fra hun som går foran meg.

-Alle har sin egen lyd, sier hun. Du også, sier hun.

Ok, skjerpings, Lena. Her skal det lages fin lyd, med løftet blikk! Her skal hælene løftes og føttene skyves fra og drit i den klassiske stilen!

Resten er historie. Bållukta kom fra mitt turfølge. Matpakke, kakao og varme fra bålet. Røde kinn. Rolige bein. Hjemturen går som en drøm. Med vinden i ryggen og mestring i brystet, roper jeg så isen klukker litt ekstra:

-Kom dere ut på isen folkens! Når jeg klarer det, klarer alle det!

Foto og læremester: Per Sollerman   Pedagog og oppmuntrer: Sanna Sollerman