Kronikk i Dagbladet, 14. april 2013
For en tid tilbake kjøpte vår familie en sau. Denne sauen har et godt liv. Den beiter ute hele året. En gang i året får denne sauen lam. Vi blir invitert til slakting og partering av sauens lille lam. Kjøttet legges i fryseren og er nok til vår families forbruk av lammekjøtt. Kjøttet spises med større andakt og respekt for det dyret som faktisk har ofret livet for at vi skal få mat. Det at hele vår familie vet hvor kjøttet kommer fra har gjort noe med oss.
En god kamerat har vært «matpoliti» i vår vennegjeng i årevis. Veldig irriterende sådan. Han har pirket borti mine valg av råvarer på en måte som raskt har fremkalt mitt forsvarsverk. Det skal sies at han har, gjennom sin jobb, besøkt gårder over hele landet. Sett hvordan maten vi spiser produseres. Og altså blitt matpoliti. Billige kyllingfileter, gjerne kjøpt på harrytur til Sverige, kjøttdeig likeså og skinke…lista er lang og forsvaret mitt er på topp. «Vi har så mange munner å mette» «Barna er i tenårene og spiser som hester»»Det er kanskje ikke alle som tjener så godt som deg og som faktisk derfor må handle billigbillig?» Alle argumentene er på plass. Men jeg vet han har rett. Jeg vet jeg må forholde meg til hvordan maten jeg putter i munnen blir produsert. Det er et samfunnsansvar. En verdi jeg har en plikt til å føre videre til mine barn. Respekten for mat i verdens rikeste land.
Så til bakgrunnen for dette innlegget. Jeg jobber som flyvertinne. Har gjort det i 26 år og elsket det fra den dagen jeg begynte. Flybransjen er, som de fleste nå har fått med seg, i krise. Alle vet det. I årevis har billigselskapene vokst frem og gitt oss mulighetene til å reise land og strand rundt for 99 kroner. Fantastisk! Også for meg og min familie. Jeg sitter på nettet og sammenlikner priser med fem vinduer oppe på pc’en. Triumfen er stor når jeg ser hvor billig jeg kan få det. 7 personer og en assistent til sol og varme for en slikk og ingenting. Jeg gjør som med den billige kyllingen fra Sverige og argumenterer godt inni meg. «Vi hadde jo aldri hatt råd til ferie hvis jeg skulle kjøpe billetter fra et annet selskap»»De kan da ikke ha det så ille de som jobber der?»»De hadde ikke fått lov til å fly utfra Norge, verdens rikeste (les:beste) land, hvis det hadde vært så ille»» Alle ryktene om at de har presset sine ansatte og gir folk som stiller spørsmål sparken; det er helt sikkert feil» «Dette er bare noe pressen har funnet på» Joda, argumentene ligger som perler på en snor for at jeg skal få tak i de billigste billettene og lukke øynene godt igjen.
Les en annen kronikk her.
Etter å ha sett en usedvanlig opplagt og fornøyd O’leary, sjefen for Ryanair på TV i går klarer jeg ikke annet enn å reagere. Han argumenterer godt. Det skal han ha. De to tøffe damene som nå står frem, fikk faktisk sparken pga sikkerhetsbrist på den ene. Den andre stilte ikke på jobb. Nå vil de bare hevne seg. Retorikken hans er god. Den fungerer for alle som vil lukke øynene. Det er da bare å slutte hvis man er misfornøyd?
Vel, her er jeg igjen. Flyvertinnen med 26 år bak seg. Som nå ser en flybransje som er på vei til samme sted som Ryanair for å tilfredsstille folks behov for billigbillige billetter mens de lukker øynene. For det er faktisk slik at mens transportarbeidere i Norge, verdens beste land, har store begrensinger på hviletid/ matpauser og slike basale behov, så har transportarbeidere som jobber på «internasjonalt farvann- og vei» helt andre begrensinger. Faktisk så forskjellige at jeg tror folk hadde fått sjokk om de hadde visst. Eller enda bedre fulgt oss i fotsporene en uke eller to på jobb. Og i mitt selskap er dette bare begynnelsen. Ryanair har holdt på slik i flere år. De driver det man, i min verden, med rett kan kalle vestens slavedrift. Blir man syk, får man sparken. Får man barn, får man sparken. Man får betalt det man i Norge anser for å være på fattigdomsgrensen, selv om man bor i verdens beste land (les: dyreste), uttaler man seg i negative former får man sparken. Man kan ikke organisere seg. Ingen ivaretar dine rettigheter som arbeidstager. Vil vi virkelig ha det sånn? Er iveren etter billige billetter verdt prisen?
Heldigvis kan vi organisere oss. Til manges irritasjon. Ja, jeg kjenner argumentene: «Alle de foreningene i SAS…»» De har altfor stor makt». «De ansatte klarer ikke følge med i utviklingen.» «Er det så ille, er det da bare å slutte?» Jeg må si jeg er glad i min forening og hva de har gjort for å minimalisere de ekstreme forandringene vi står overfor. For vi er på vei mot Ryanair. Det vil jeg alle skal vite. For å tilfredsstille behovet for de billige billettene. Koste hva det koste vil. O’leary sa det så greit i går «Vi forholder oss til de reglene EU har bestemt». Jeg tror ham, for her er begrensingene minimale. Hviletid, maksbelastning, spisepauser, tidsforskjell, fatigue er fremmedord i praksis. At flere hundre piloter og kabinpersonal stiller i Brussel for å snakke om fatigue, interesserer faktisk ikke. De billige billettene derimot….
Kronikk i Aftenposten
Myndighetene vet dette. De har visst det lenge. Men også de velger å lukke øynene for hvilken retning flybransjen tar. Oljefondet har investert i Ryanair. Og det tjener vi nok mange penger på og kan le hele veien til banken. Men selv flyr visst ikke statsministeren Ryanair. LO snakket en tid tilbake om å boikotte Norwegian fordi de brukte billig arbeidskraft og ansatte folk på kontrakter uten de samme rettighetene som vi har i Norge. Og med EU lønn. Men så ble det stille. Jeg tror de billige billettene er viktigst der også.
Helt til et fly ramler ned. Da kommer kommisjonene på banen og rister oppgitt på hodet over at ingen sa fra. Vel, jeg har sagt fra nå. Våkn opp!
Lena Ronge, purser
Liker du det du leser? Trykk del nederst på siden, da vel!
Den opprinnelige kronikken kan leses hos Dagbladet.
Lena Ronge 
8 svar til “Jakten på de billige billettene”
Flott, Lena! Hilsen Trond
Meget godt oppsummert, Lena!
Hej Lene.
EN hilsen fra Danmark hvor problemstillingen er nøjagtig den samme, idag flyver Ryan-air endda ud af Billund, uden overenskomst, uden crew betaler skat til Danmark osv, osv, det er sørgeligt. MEN tingene er ved at vende, jeg tror forbrugerne (de intellektuelle, og beviste) er ved at vågne op, dit velformuleret og helt igennem korrekte indlæg hjælper i høj grad til at få folk til at stoppe op og tænke.
Flot.
Klem.
Se fra 35 min og utover. Hvile og lønn er essensielt. Men fatalt billig å fly da…
Veldig godt skrevet. Har delt artikkelen på facebook jeg!!!!!!!!
Heisann. Har akkurat funnet frem til din fantastiske blogg. Du skriver utrolig bra.
Jeg er en av de som gjerne betaler litt ekstra for en flybillett, gjerne med sas – og aldri vil fly med ryan air. Dyre billetter, kanskje – men da får vi heller spare mer eller reise sjeldnere…. Eller bare planlegge bedre, for da er jammen ikke sas mye dyrere (men det er kanskje det som er ditt poeng, at sas må tilby billig billetter for å «overleve» og med det også redusere på betingelsene til de ansatte). Lykke til i luften og med hverdagens utfordringer :-)
SAS crew , especially the older generation are used to a very comfy lifestyle.
Including long stop overs, limo pick up at the airport.
Crew based in Oslo, could, following a LH tour,chose to stay 1 night in Copenhagen, fully paid with extras or take the next 45 minutes flight to Oslo. Most picked the money version.
As for safety, well Ryan has an excellent record as opposed to SAS.
Ryans fleet is far younger then many Europen carriers including SAS.
If you do not like changes, get out. Let the younger generation – freely – pick what they would like to do. They can investigate – upfront – if company A or B is to their chosing.
Regarding cheap tickets. Well, some can not afford first / C class and have to , in order to take the family on a few days leave, pick lowcost carriers.
SAS used to lead the pack with introducing the business class, and 1 in 5 in 95 etc. Those years are long gone.
Take a flight with Emirates.Etihad,Korean, Singapore, and see what your company – not – is offering.
And then go back home and reconsider, that going back to school, may be a better alternative for you and many of the SKs c/a,s.
Go out and organize / or reorganize once again, more strikes in CPH, for the «pleasure’ of the pax.
SAS is shortly no more, thanks to the individuals like yourself, that are still roaming in the landscape and can not accept changes.
Thank you for taking the time to comment on my post «Jakten på de billige billettene (The search for the cheap tickets)». However, I think you have misunderstood the essence of what I was trying to express: Our individual moral responsibility for the choices we make, be it buying cheap chicken fillets, cheap t-shirts or cheap tickets. It’s easy to be focused on price (I often do it myself, too), as I wrote in my post. But I want to force myself to change my focus away from price alone. A cheap price very often comes at a cost somewhere. I wish for a society where we have to relate to who is paying the price for our hunt for bargains. It is far too easy to turn a blind eye to child labour, slave contracts, cruelty to animals etc. in our hunt for the lowest possible price. And that’s a developement of a society at least I don’t want.