Vi er også forbanna lei, Agnes Moxnes

Vi er så forbanna lei av at det sjelden snakkes om at menn har korteste livslengde, begår langt de fleste selvmord, oftest rammes og dør av alvorlig sykdom, oftest faller ut av skolen, oftest dør i ulykker, er mindre lykkelige, stiller svakest i barnefordelingssaker – og drepes oftest.

Takk, Christine Koht

Jeg hadde glemt plastikklaken og sykehustruser, morfinen som fikk meg til å hallusinere, kvalmen, pipingen i instrumentene bak sengen.

Jeg hadde glemt gleden ved å kjenne gulvet hjemme under føttene, lukten av kjøkkenet vårt, kjenne takknemlighet over styrken i kroppen som kom tilbake til slutt.

Det er gått fem år. Jeg er frisk. Men jeg trengte denne påminnelsen over det skjøre livet. Hvor brått alt kan endre seg. Hvor glad jeg er for å få være her.

Se for deg dette

Se for deg at du får ditt første barn. Det er en datter som ligger i armene dine. Hjertene deres banker i takt. Du snuser henne i nakken. Ser de små fingrene, de små føttene. Alt er perfekt. Den lille jenta vokser, det lange, lyse håret i vinden, smilet hennes, hun er så full av liv. Hun får en rød sekk til første skoledag. Holder bestevenninnen i hånden. De fniser. Du er trygg i rollen som verdens heldigste mamma. Du vet ennå ikke at du skal miste alt. At jenta skal miste alt.

Sexkjøpsloven

En fersk rapport, utarbeidet av den liberale tenketanken Civita, konkluderer med at sexkjøpsloven ikke fungerer; at den ikke hjelper dem den skal hjelpe. Men tvert imot gjør livet vanskeligere. Konklusjonen er altså at den rammer sterkest der den ikke skal ramme; nemlig de som selger sexuelle tjenester.

Et farvel til sauen Kitty

Vi kjøpte en sau. Det gjorde noe med oss.
Vi vet det jo, at vi burde spise mindre kjøtt. At om hele jordas befolkning hadde hatt ett kjøttfritt måltid i uken, hadde det gjort mye for klima. Når mitt og ditt forbruk har konsekvenser for klimaet, er ikke lenger det vi putter i munnen en privatsak. Hvis vi blir mer kritiske til hva slags kjøtt vi putter i oss, vil forbruket gå ned av seg selv.

Med barndommen på vent

I Oslo var vi noen hundre som trosset regn og vind for å si hva vi mener om norsk asylpolitikk. Denne gangen handlet det utelukkende om barn. I min naivitet var jeg sikker på at det ville samle mange tusen mennesker. I byen med det store hjertet.