Lena Ronge

Jeg har en mann som kjemper mot tidevannet. Hver dag. Han gjør det for sønnen sin. Ikke bare kjemper han for et verdig liv for barnet sitt. Han kjemper også mot et system som egentlig ønsker et sorteringssamfunn. De tør bare ikke si det høyt. De bruker fine ord og snakker om verdens beste land å bo i. Egentlig vil de ha slike som mannen min sin sønn bort. Utryddet. De koster for for mye. De vil nok helst ha mannen min bort også. Bråkemakeren. Som kjemper og klager på avslag og trygler om et verdig liv for sønnen sin. Og blir sintere og sintere. På systemet som gjør kampen for tilværelsen så mye, mye verre.

Les kronikken min om politikerforakt her.

For å overleve lever vi et liv på grensen til det glade vanvidd. For å gjøre kampen mot tidevannet litt lettere. Vanviddet kan misforstås. For det å gjøre det beste ut fra en vanskelig livssituasjon, gjennom å gjøre den «meningsfull»,  forleder lett omverdenen til å tro at den ikke er problematisk. Da må vi igang å motbevise. Si at selv om vi gjorde noe for å gjøre det meningsløse meningsfylt, trenger vi all den hjelpen vi kan få nettopp for å få det til.

Hjelp av det systemet som ønsker både gutten og mannen dit pepper’n gror.

Vel, det var dagens lille klagesang. Nå vil jeg gjerne ha deg som leser inn i bildet. Jeg trenger hjelp av deg til å stoppe tidevannet, om enn en stakket stund. Vi vil nemlig sende systemet dit pepper’n gror. I stedet for å dra dit selv. Det sises at det kun er seks ledd mellom deg og all verdens kjente personer. (Six degrees of separation) Og det er en verdenskjendis vi trenger. Bare en.

Det burde være mulig. Med din hjelp.

Min manns sønn har et band «Cloudberry Cream». Der spiller noen av Norges beste musikere i tillegg til min mann som kjemper mot tidevannet. Sønnen og mannen har laget en sang som skal gjøre sønnen verdensberømt. Og ja, målet er høyt, men husk at vi kjemper mot tidevannet. Ganske ambisiøst det også.

Ved å bli verdensberømt kan systemet seile sin egen sjø; systemet som vil ha et sorteringssamfunn, men ikke sier det høyt. Ved å bli verdensberømt kan sønnen skaffe seg det han trenger for et verdig liv. Når tiden er inne og egen bolig står for tur, kan sønnen slenge millionene på bordet og skaffe seg den hjelpen han trenger. Uten å være avhengig av et system som ønsker ham bort.

I sangen som «Cloudberry Cream» har laget er avslutningen lang. I den lange avslutningen trenger vi lyder fra verdensberømtheter. De som det bare er seks mennesker til fra deg og meg. Men som har vist seg det er utrolig vanskelig å få fatt i for å komme med en liten lyd. TV2 laget en dokumentar om prosjektet i serien «Vårt lille land». Det ble mye ståhei i forbindelse med programmet og norske kjendiser kom raskt på banen og ville bidra med en lyd til sangen. Det er selvfølgelig rørende og fint. Men hvor blir den ene verdensartisten av? TV2 oversatte med engelske undertekster slik at mannen mot tidevannet kunne sende link til programmet til de store verdensstjernene. Han ber ikke om penger. Han ber om en lyd. En nøkkel i døra, en hund som bjeffer (bare den tilhører en berømthet), en skapdør som lukkes. Bare en lyd. Men verdensstjernen lar vente på seg, og sangen skal ikke ut før en stjerne er på plass. Det har mannen og sønnen bestemt.

Tidevannet lar seg ikke stoppe. Det vet vi alle. Men det hjelper å få en hjelpende hånd for å holde det tilbake. Om enn en stakket stund.

Klikk på linken under for å se historien om far og sønn. Passordet er: Axel

http://vimeo.com/user19146239/review/69161904/ebf1567441