Da Elvis kom på julekvelden


Så lenge jeg kan huske, har jeg følt meg helt hudløs i desember. Lukter og smaker blir sterkere. Kontrastene blir tydeligere. Ord rammer hardere.

Det hjalp å få barn. Da kunne jeg pakke inn min egen sårbarhet i kalendere og pepperkaker. Tenne adventslys og røkelse og lage kakao til frokost. I årene før jeg fikk barn, stakk jeg helst av. Ville at jula skulle gå over. Orket ikke kjenne på tvilen om hvorvidt jeg hørte til noe sted. Om jeg var inkludert. Og elsket.

Nå hører jeg til. Er inkludert og elsket. Men kontrastene er fremdeles like tydelige. Ordene rammer like hardt. Jeg kjenner smerten til alle dem som vil at jula skal gå fort over.  I mitt hjem, fylt med kalendergaver og kongerøkelse og adventslyset tent, klarer jeg nesten ikke lese avisen. Langt mindre aviser på nett. Med kommentatorfelt fylt av menneskeforrakt. Og jeg lurer på hvem det er som skjuler seg bak alt hatet. Når det spys ut edder og galle over byens romfolk. Eller de narkomane. Eller slanke fotballfruer og folk som kjøper merkeklær til ungene sine. Er det for å slippe å kjenne på sin egen tvil om hvorvidt man hører til? Gruer de seg til jul? Er det deres måte å stikke av på?

Jeg vil fortelle en historie om en jul helt utenom det vanlige. En jul Elvis kom på besøk på julekvelden. Og jeg helst ville ha ham ut av døren igjen. En jul da min egen sårbarhet ble kraftig utfordret.

Jeg er skilt. Og som skilte flest, deles barna mellom foreldrene sine i julen. Heldigvis har jeg hatt en jobb der jeg har kunnet stikke av når barna ikke har vært hos meg. Mang en jul er tilbragt under himmelstrøk på andre siden av jorda. Med andre tynnhudede kollegaer. Julen jeg skal fortelle om var imidlertid annerledes. Julekvelden skulle tilbringes hjemme, uten barn. Uten at jeg kunne stikke av og få den til å gå fort over.

Mannen min og jeg fant ut at vi skulle samle sammen andre i samme situasjon, skilte eller barnløse. Eller de uten familie i landet. Vi var 8 til bords. Pinnekjøtt og juletre og fakler og kjærlighet fylte huset med god lukt og stemning. En venninne og jeg dro i kirken på formiddagen. Presten holdt en fantastisk preken om inkludering og kjærlighet; om det å åpne dørene for de utstøtte. Jeg følte det var nettopp dette jeg hadde gjort denne julen; «åpnet døren for de utstøtte». Jeg solte meg i min egen selvgodhet.

På veien hjem fra kirken var jeg innom graven til pappa med en Akevitt til ham og en til meg. Tradisjonen tro gjennom mange år.

Bordet var dekket med arvesølv og krystallglass. Stemningen var nær og fin. Jeg hadde klump i halsen. Savnet barna mine. På en god måte, både klumpen og savnet. Midt i pinnekjøttet ringte det på døren. Utenfor sto en mann jeg aldri hadde sett før. I hvit Elviskostyme. Han sa han var drosjesjåfør. At han var en gammel skolekamerat av min mann. At han hadde kjørt forbi og sett alle lysene. Det hadde sett så koselig ut. Ingen trengte drosje klokken seks på julekvelden. Han ble invitert inn i varmen. Det ble dekket på med arvesølv og krystall på en ledig plass ved bordet. Plassen var ved siden av meg. Mannen min satt på andre enden av bordet. Den eneste Elvis kjente fra før.

Elvis var en av de utstøtte. Så utstøtt at han valgte å ringe på døren til en kamerat han ikke har sett på over tjue år. Det må ha kostet. Han overtok samtalen, høylydt og voldsomt. Ropte over bordet til mannen min. Spurte om andre klassekamerater; om Kari og Ola og Per og om ditt og om datt. Vi andre satt tause. Klumpen i halsen og savnet etter barna ble vond. Jeg ville at Elvis skulle gå. Jeg ville slippe å ha en av de utstøtte ved siden av meg. Glemt var den fantastiske preken til presten. Elvis satte seg til piano midt i desserten. Han spilte heftig og voldsomt. Hele Elvis fylte huset. Julefreden ble byttet ut med bråket fra en fremmed. Han var desperat etter å bli sett og inkludert.

Det var min kloke venninne som hentet meg inn på sporet igjen. Minnet meg på preken til presten. Og sammen klarte vi å snu dette som var nær ved å ende i noe veldig vondt. Vi ga ham den plassen han trengte akkurat da. Vi ham. Og jeg tror han hadde en julekveld der han følte seg som en del av noe. Vi sang med musikken han spilte. Foreslo noen låter. Han forlot oss og gikk tilbake på jobb da julegjester rundt om i byen skulle hjem. Jeg tror han møtte gjestene med et smil om munnen den kvelden. Det ble hans siste jul. Han valgte å avslutte livet noen måneder senere.

Jeg møtte ham bare den ene kvelden. Men etter det har han vært en fast gjest hver julekveld for meg. Og hver gang jeg tenker at jeg ikke orker å gi hjerterom til de rundt meg, eller har lyst til å dømme noen for deres meninger eller prioriteringer, tenker jeg på den julekvelden. På hvor vanskelig det kan være, når man selv er sårbar, å gi plass til andre ved bordet. Jul eller ei. Med eller uten arvesølv og krystall.

Kategorier:Artikler/Intervjuer, FamilieTags: , , , , , , ,

17 comments

  1. Hvorfor spør ikke Aftenposten deg om å bli spaltist? Det er en gåte for meg. Jeg spør meg om jeg kjenner noen der i gården lenger som jeg kan tipse.

    • Jeg søker og søker på alt som finnes av ledige skrivestillinger. Det er ikke så lett. Men til slutt skjønner kanskje noen at de bare må ha meg eller hva? Jeg kommer i allefall ikke til å gi meg!

  2. Det beste ved en tekst, tenker jeg -uansett genre, er at den etterlater oss med spørsmål og tanker vi bare MÅ gå videre på. Slike tekster skriver du og derfor er du uunnværlig.

  3. Sterke ord til ettertanke, Lena. En fryd å følge din blogg.
    Klem fra en tidligere kollega

  4. Kjære Lena.
    Ja, jeg velger et så sterkt uttrykk til en jeg har møtt, en kollega.
    Du får fram tankene hos oss. Du får fram et ønske om at jeg må forsøke å være som deg, noe som selvsagt umulig, men likevel dine tanker skal jeg ta med meg inn i julen.
    Du skriver bedre enn svært mange berømte forfattere, og du utleverer deg selv på en måte få er i stand til.
    Tårene satt løst denne gang.

    God førjulstid fra Terje (FC)

    • Tusen takk for varmende ord Terje. Tårene sitter ofte løst mens jeg skriver også. Samtidig prøver jeg å holde den hårfine balansegangen å ikke utlevere hverken meg selv eller de rundt meg på en ufin måte. Jeg er glad om jeg lykkes med det. God førlulstid til deg også!

  5. Hei Lena, og takk for at du deler dette! Kjenner meg igjen når det gjelder julen!! Kommer fra en splittet familie med tre halvsøsken på hver side! De siste tre ble jeg kjent med for 4 år siden, ellers så er jeg ‘enebarn’ med yngre søsken. Jeg har alltid feiret jul med min beste venninne, hennes familie og min sønn. Dette har blitt en tradisjon. I fjor hadde vi tom en kompis av sønnen min med. Jeg gjorde som deg før jeg fikk barn, reiste så langt bort som jeg kunne, og helst et sted hvor det ikke er jul!! Fant ut etterhvert at julen er til for å være sammen med de man er glad i, venner eller familie, og når man har barn så er det årets begivenhet! God jul til deg og dine, Lena🎄klem fra Mina🎅

    • Jeg har fått mange henvendelser både på mail og sms i går og i dag. Det viser at vi ikke er alene om denne følelsen før jul. Det føles litt godt, synes jeg. Midt oppi all vellykkethet. Samtidig er det deilig å finne en form som oppleves god, i stedet for at man må «stikke av» hver gang julen nærmer seg! Ha en fin førjulstid, Mina og takk for tilbakemeldingen!

  6. Heavy shit. Fyttikatta, så bra! Og så Elvis. Takk. :ol@G

  7. Julaften er nok den ensomste dagen fordi de som er ensomme. At noen inviterer dem inn er fantastisk. Selv skal jeg feire julekvelden på jobb med alle mine 26 reservebesteforeldre.

  8. For en fantastisk blogg du har. Flere innlegg rører meg til tårer. Du er en klok sjel!

  9. Takk for varmende og god historie fra virkeligheten! Måtte årets jul bringe deg glede og helse!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: