Den dagen jeg kjørte hjem fra Gardermoen, hadde jeg landet fra Bangkok. Jeg hadde jobbet i fire netter på rad. Men jeg hadde ikke bare jobbet i fire netter. Jeg hadde også tidsforskjell i kroppen. I 13 år hadde jeg fløyet på tvers av tidssonene. Østover mot Asia den ene uken. Vestover mot USA den neste. Ni timers tidsforskjell til Tokyo. Ni timers tidsforskjell til Seattle.

Jeg elsket jobben min. Kroppen gjorde det ikke.

Vil du lese om hva jobben som flyvertinne innebærer? Les her!

Besetningen fra Air Baltic blir tatt med promille i blodet. «Vi satt sammen, flykapteinen, jeg og tre flyvertinner. Vi drakk alkohol om ettermiddagen før vi skulle ut og fly. På ett eller annet tidspunkt må vi ha mistet kontrollen», sier styrmannen ifølge Aftenposten 17 august. Det er hårreisende. Og ikke slik jeg kjenner igjen min yrkesgruppe etter 26 år som såkalt flyvende. Grensen er helt klar; man er edru og i stand til å kjøre bil åtte timer før man skal på jobb. Det finnes ingen tolkningsmuligheter.

Søvnmangel like farlig

Når en hel besetning blir tatt, påvirket av alkohol, ropes det opp om strakstiltak. – Alkolås i cockpit!, ropes det. Det ingen tenker på, er hva mangel på søvn gjør med kroppen. Det ingen roper, er at mangel på søvn er som å ha promille i blodet. Med de samme konsekvensene.

Fra psykologtidsskriftet.no om søvn og søvnmangel: «Prestasjoner ved søvnmangel har vært sammenlignet med effekten av promille alkohol i psykomotoriske tester.» Det viser seg da at prestasjoner etter 20 timers våkenhet (kl. 3 om natten) omtrent tilsvarer prestasjoner ved ca. 1 promille alkohol i blodet.

Hardere for de ansatte

Flybransjen har endret seg siden jeg satte bilen i revers på motorveien. Den har endret seg til det verre. I alle fall for dem som skal frakte deg trygt fra A til B. Arbeidsdagene er blitt enda lengre. Krav til hvile enda kortere. Antall mannskap om bord færre. Man flyr østover og vestover med to dager fri imellom. Endringene kommer av konkurransen fra lavprisselskapene. De kan ansette folk på midlertidige kontrakter. Uten rettigheter. De kan lønne med knapper og glansbilder. Og gi ansatte sparken hvis det gjøres en feil.

De kan også fly deg til London for 99 kroner. Eller til Bangkok for 1000 kroner. Det er bare det; de ansatte har sannsynligvis søvnmangel lik en i promille. Hvorfor ropes det ikke høyt om det?

Flygelederne presses

Jeg leste nylig at to av ti amerikanske flygeledere hadde gjort alvorlige feil grunnet ekstrem tretthet («fatigue», i engelsk terminologi). Dette ifølge en studie fra 2011. Resultatene ble holdt hemmelig av Det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) inntil det amerikanske nyhetsbyrået Associated Pressble tipset om den. Først etter publiseringen erkjente FAA at undersøkelsen fantes, men hevdet at det var satt i verk tiltak for å bedre situasjonen. Min erfaring er det motsatte. Kravene til full utnyttelse, uten tanke på den fysiske belastningen dette innebærer, har blitt langt verre siden 2011.

Flygeledere har også en jobb der de alltid må være skjerpet. Og de jobber skift. Akkurat som dem som jobber om bord. De mangler tidsforskjellen i kroppen, riktignok. Den som gjør at man setter bilen i revers på motorveien.

Time Magazine brakte en notis på størrelsen med en fyrstikkeske da nyheten kom. Ingen roper høyt.

Det er mange år siden kroppen min sa stopp. Men jeg følger med. Og jeg vet hvor hardt mine tidligere kollegaer jobber. Jeg vet at mange strever med søvnen. Jeg vet at mange må ta sovemedisiner for å mestre jobben. Fordi de vet at mangel på søvn kan sidestilles med promille i blodet. De vet det ikke fordi de har lest det i en forskningsrapport. De vet det fordi de har kjent det på kroppen.

Det synes jeg noen burde rope høyt om.

Liker du det du leser? Trykk del nederst på siden, da vel!