Lena Ronge

Han forteller om luktene som siver ut fra vinduene.
Om lyden av latter. Det yrende folkelivet. Storfamilien og gode vennskap.
Han forteller om denne måneden, hvordan han alltid hadde magen full av forventning.
Felleskapet, han snakker mye om felleskapet og om følelsen av å høre til.
Han forteller om voksne og barn rundt langbordet.

Jeg tenker på 17 mai.
Jeg elsker korpsmusikk og T-banen full av bunader.
Elsker barnetoget, elsker følelsen av å høre til, feire noe jeg tror på.
Frihet og fred.
Jeg tenker på adventstiden. På luktene og lydene jeg bare forbinder med den måneden. Lukten av røkelse om morgenen.
Voksne og barn rundt langbordet.

En varm kveld ute og han begynner å snakke om lukter og lyder fra hjemlandet sitt.
Om følelsen av fellesskap og forventning.
Det gjør godt å snakke om de gode minnene. Ikke bare om krigen, flukten, ensomheten, savnet.
Det gjør godt å minnes latter og deilige lukter ut fra åpne vinduer.
Om voksne og barn rundt langbordet.

Øynene hans skinner når han forteller om fastemåneden Ramadan.
Ikke fordi han er spesielt religiøs, men fordi luktene og lydene sitter i grunnmuren hans.  Den grunnmuren som er blitt så kraftig rystet.

Den unge mannen har flyttet inn i et av de fraflyttede barnerommene i det nesten tomme huset vårt.
Endelig hører jeg lyder fra det rommet igjen.

På mange måter er han som ungdom flest.
Sko står igjen hulter til bulter i gangen, slik det gjorde da huset var fullt.
Av og til finner jeg våte håndklær på gulvet og telefonladere på kjøkkenbenken.
Men det er ikke alt ved ham som er som ungdom flest.
Mye av det har ikke vært lett. Det er fremdeles ikke lett.
Den historien kan han selv fortelle en dag han er klar.

Han gleder seg til 17 mai
Har både sløyfe i rødt, hvitt og blått
og flagg.
Han gleder seg til å se det store barnetoget, vinke til kongen.
Jeg håper han vil kjenne på fellesskapet
Tenke at han kanskje også kan høre til her
med tid og stunder
Og samtidig kunne snakke med stolthet og glede
Om hvor han kommer fra
Om grunnmuren sin

Ramadan Mubarak!

Vil du lese om mine to turer som frivillig for Dråpen i havet i Hellas, trykk her for den første turen til Pireus. Eller her for turen året etter til Nea Kavala i nord.