Lena Ronge

Da jeg var liten, lærte jeg at menn rakk kvinner følelsesmessig til knærne. At alle menn var notoriske, utro drittsekker man ikke kunne stole på. Det gjelder å holde avstand til dem, sa moren min til meg. Hun sa det da jeg fortalte om den fremmede mannen som tok hånden ned i underbuksen min da jeg sov, jeg var ti år. Det er sånn menn er, sa moren min til meg. Å være pen og festlig var det aller viktigste. Da kunne man komme seg langt i livet, sa moren min til meg.  Det verste var å være tjukk og kjedelig.

Med den lærdommen gikk jeg inn i voksenlivet.

Jeg vil tilbake til dette ordet markedsverdi som så mange kvinner blir rasende på om dagen (legger ved diverse medieoppslag nederst) De rasende kvinnene vil ikke bli kalt noe som minner om en vare som kan veies og kanskje finnes for lett. Eller for tung, for gammel, for grå.  Det forstår jeg og respekterer at de ikke ønsker det. Det koster meg dessuten en peanøtt å la være å kalle det markedsverdi hvis mennesker jeg er glad i blir lei seg for det.

Men jeg er litt nysgjerrig på hva det er som trigger sånn. Så unnskyld for at jeg bruker ordet litt til, bare en siste gang.

Jeg tenker nemlig at min markedsverdi har økt kraftig. Til tross for tjue kilos overvekt, grå hår og to kreftoperasjoner. På Tinder tror jeg derimot min verdi har sunket med årene, for det er jo et sted der man først går etter utseende, der mange bare vil ha seg et ligg. Kanskje helst med en som er langt yngre enn meg. Jeg tror ikke mange hadde sveipa til høyre (eller er det venstre) på et bilde av meg der, gitt. Men på sjekkemarkedet ute i den ordentlige verden, der har min verdi økt.

Jeg er en langt mer interessant partner i dag enn jeg var for førti år siden.

Som tjueåring trodde jeg ikke menn kunne snakkes med. Jeg trodde heller ikke jeg hadde noe jeg skulle ha sagt, at jeg hadde en stemme jeg kunne bruke til å fortelle hva jeg hadde behov for. Jeg tenkte nesten at jeg ikke hadde noen behov egentlig. Jeg var pen og jeg var festlig. Det var min valuta, og det var en valuta jeg hadde lært var riktig å bruke overfor menn.

Det var det menn var verdt. Det var det jeg var verdt.

Jeg hadde griseflaks da min nåværende mann Knut fant meg. Han viste meg en, for meg, fullstendig ukjent vei til kjærlighet. Han hjalp meg til å se min verdi, fikk meg til å forstå at det er de menneskelige kvalitetene, de menneskelige verdiene, som gjør deg til et attraktivt menneske.

For med det på plass, blir vi mennesker vakre. Om vi er tykke eller tynne, fattig eller rike, høye eller lave.

Sånn nå er jeg ferdig.

Kvinne søker råd fra Frode Thuen og Peder Kjøs

Første sinte dame

Peder Kjøs og Frode Thuen svarer på kritikken 

Sint kvinne og psykolog lar seg provosere av Thuen og Kjøs

Intervju med Frode Thuen A-magasinet

Elin Ørjaseter, slutt å syte

Peder Kjøs svarer en dame som har vært gift lenge