Der andre ser søppel, ser vi gull

– Husk at disse ungdommene har blitt sett ned på, mange av dem gjennom hele livet. De tror de ikke kan noe, tror de ikke er noe. De har aldri blitt gitt tillitt. Når det er opplevelsen og livserfaringen, tror man det nesten selv til slutt. De er bare en utgift og en bekymring. Da jeg jobbet som saksbehandler, spurte jeg dem flere ganger hva de drømte om og hva de ønsket seg. Mange hadde aldri fått det spørsmålet.

Dumbo på isen

Klump i halsen, gelé i beina, hater Rolf Utgård, Harvest og hele friluftslivdritten. Kan ikke bare de tullingene som elsker dette, fortsette med det og la meg være i fred?

Rett i søpla med det!

Se for deg følgende:

Klokken ringer 06.00, to barn skal leveres i barnehagen før 08.00, selv har du et morgenmøte 08.30. Klokken ringer, det regner ute, du har allerede høy puls.

Ocean Hope

Solveig Egeland roper ikke ut sitt budskap. Hun bygger hytter for å få oss til å åpne øynene.

Som å være ute, inne

Vi går den grønne sommerstien tilbake, over til en av de hvite stiene som fører til hotellets steambadstu. Glassvegger, rett ut mot elven, Et kjærestepar fra Hong Kong prøver seg på et bad i den strie elven. Det ser kaldt ut. Ti grader, forteller de oss senere. Kald, lokalprodusert øl i badstuen. Et eventyr.

Neste stopp Grønland

Jeg våkner opp midt på natta. Hele horisonten, den ut mot Grønland, ligger badet i lys. Det er sikkert hundre fiskebåter der ute. På rekke og rad langs horisonten.
– Det betyr at silda har kommet, forteller Ellen Marie ved frokosten