@Knut Røthe

Kan du snakke, kan du bidra

Når jeg sier ’bølge’, ser du for deg kraft, ikke sant?

Men når jeg sier ’eldrebølge’, ser du for deg store kostnader, hjelpetrengende gamle mennesker og mangel på bidrag i arbeidslivet.

-Akkurat det samme bildet ser vi ved ordet ’flyktningbølgen’. Bølgen blir til slutt en tsunami som kan ødelegge samfunnet vårt.

Les mer …

Det kunne vært meg

Hvor blir det av mannfolka som trengs til å være forbildene for de unge mennene som kommer hit?
Jeg har meldt meg som frivillig på en språkkafé. Der kommer det mennesker fra hele verden. Vi sitter to timer ved samme bord og prater. Jeg får så mange historier. Det er som å få en gave hver tirsdag. For dem som kommer til kaféen, er det kanskje den lille forskjellen som gjør dagen lettere å bære. Mange har ikke snakket med noen på flere dager.

Les mer …

Vi kan ikke la hele Afrika komme til oss, sier Kongen

Jeg lukker øynene. Prøver å fokusere på bildene som kommer opp. Bilder av glade, lekende barn. Barbeinte, skitne barn. Bilder av gamle mennesker med fillete skaut, prøver å holde på verdigheten. Bilder av politikere som mener disse menneskene koster for mye å hjelpe.

Les mer …

En godhetstyrann

Jeg har akkurat bestilt en flytur til Athen for å gjøre en innsats som frivillig. Mange kaller slike som meg godhetstyranner. I lang tid har jeg kjent på avmakt. Tenkt på hva jeg kan gjøre for å bidra. Har diskutert side opp og side ned på Facebook. Blitt kalt naiv og dum. Og tvilen har kommet snikende. Er jeg en godhetstyrann?

Les mer …

Vår blant byens løse fugler

Et nydelig og sterkt møte med noen av dem man lett går forbi uten å se.
Hun går med usikre skritt bort mot byens fullsatte uterestauranter. Øl serveres av blide, svenske ungjenter. Lystig latter og forventningsfulle blikk. Det er vår i luften. Forbi dem går Grete i Mariusgenseren sin. Kjøpt på Fretex, får jeg vite etterpå.
Han blir utålmodig når Grete går. Hun skal ta røntgenbilde av lungene. De høres ikke friske ut.

Les mer …

De frivillige heltene

På Finse møtes vi av en kjempe med is i barten og bjørnenever. Fra togstasjonen til Finsehytta er det bare noen hundre meter. Hundre meter inn i et hvitt landskap. Jeg ser ikke hvor fjellet slutter og himmelen begynner. Vinden uler. På mitt livs første snøscootertur, til Finsehytta, sitter jeg gjemt bak ryggen til kjempen. Det serveres hjemmelaget lapskaus. I spisesalen sitter redningsfolket.

Les mer …