En hyllest til mine kollegaer

De må tåle tyn og kjeft. Fra venner og bekjente. Fra media og ledelse. Og allikevel blir de værende. De tørker spy og holder i hånden, de trøster og de plukker søppel. De rengjør fly og toiletter fulle av tiss på gulvet. De jobber helsa av seg på tvers av tidssoner, helligdager og skoleferier. De har ikke hatt lønnsøkning på over ti år og allikevel bøyer de hodet i skam når de blir fortalt de er for dyre.

Les mer …
@Knut Røthe

Å ta livet av en edderkopp

Jeg skjønner jeg kaster meg inn i en betent debatt om kjønnsrollemønstre, og jeg vet også at begynnelsen av denne historien bygger oppunder stigmatiseringen av typiske mann- og kvinnemønstre. Men jeg spør meg selv om mine gutter vil være preget av at de tidlig barndom ikke fikk anledning til å lekesloss og drepe edderkopper.

Les mer …

Om en gryende politikerforrakt

Jeg er ikke født i går. Jeg skjønner at politikere, akkurat som alle oss andre, også har dager da troen på de gode løsningene og kanskje også troen på de gode menneskene får seg en knekk. At tvilen kommer snikende. Og at man kanskje akkurat da er i valgkamp. Alles blikk er rettet mot dette politikermennesket, som kanskje akkurat da tviler på alt. Det må være et mareritt.

Les mer …

Stopp tidevannet!

For å overleve lever vi et liv på grensen til det glade vanvidd. For å gjøre kampen mot tidevannet litt lettere. Vanviddet kan misforståes. For det å gjøre det beste ut fra en vanskelig livssituasjon, gjennom å gjøre den «meningsfull», forleder lett omverdenen til å tro at den ikke er problematisk.

Les mer …

Min kropp. Mitt tempel?

Jeg var 14 år da det begynte. Det var en kommentar som skulle til. En kommentar om kroppen min. Jeg bestemte meg for at «de skulle sannelig få se…at denne jenta hadde ikke tenkt å bli stor. Aldri i livet».

Les mer …

Epilepsi og barn

For syv år siden fikk min sønn epilepsi. Han falt om med kramper helt plutselig og uten forvarsel. Jeg hadde aldri sett epilepsi på nært hold og det at det skjedde med barnet mitt var en grufull opplevelse. For meg var epilepsi en diagnose noen få hadde, ofte i forbindelse med andre sykdommer og det innebar alltid kramper med fråde ut av munnen. Syv år senere vet jeg at sannheten er en helt annen. Jeg vet også veldig mye mer om hva diagnosen innebærer for dem som har den. Men også for de familier som rammes.

Les mer …