-
En klagesang
For meg holder ikke helsa til å gå tilbake til jobben jeg har hatt i 26 år. Som de fleste vel har fått med seg, har jakten på de billige billetene kostet. Konkurransen er blitt så rå, at kostnadene ligger hos oss som produserer på bakkeplan. Vi betaler med helsa. Men nok om det. Jeg…
-
Pakk ørepropper og den røde kjolen!
Stranden er full av intetanende turister som smører seg med faktor 20 og spiser middagen sin på samme sted de har gjort siste fem dager. Mange aner ikke hva de går glipp av bare noen hundre meter unna.
-
Hanoi, om å danse over veien
Jeg hadde blitt det fortalt; at det å krysse gaten i Hanoi, er en helt spesiell opplevelse. Men jeg hadde overhodet ikke forstått hva det var snakk om.
-
Å vanne trær med tårer
Jeg leser om de to åtteåringene som arrangerte bursdag der ingen kom. Det er brutalt. Som livet. Vårt ansvar som foreldre er å følge med. Jeg skulle ønske jeg hadde fulgt med bedre. Det var en tøff lekse. Tøffest for den lille gutten min som sto midt i det.
-
Da Elvis kom på julekvelden
Det hjalp å få barn. Da kunne jeg pakke inn min egen sårbarhet i kalendere og pepperkaker. Tenne adventslys og røkelse og lage kakao til frokost. I årene før jeg fikk barn, stakk jeg helst av. Ville at jula skulle gå over. Orket ikke kjenne på tvilen om hvorvidt jeg hørte til noe sted. Om…
-
Mens vi venter på Godot
Under alle prøvene sto vakter med fingeren på avtrekkeren og siktet på fangene som øvde inn rollene sine sammen med ham. Over alt sto det malt: «No warning shots». Vaktene skulle beskytte Jønson ble det sagt. Men det var vaktene han fryktet
-
Følg meg
Følger
Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
Lena Ronge 