Lena Ronge
Tenk Tanken
Kategori: Familie
-
Da jeg var liten, holdt jeg det meste for meg selv. Jeg vokste opp i en utadvendt familie. Det var mange på besøk og huset var alltid åpent for venner og familie. Allikevel holdt jeg inne med tankene mine. Jeg syntes alle så så glade ut, så bekymringsløse. Jeg holdt inne med alt jeg bekymret…
-
Det er mange som ikke får klemt barna sine i år. Fordi de har druknet under flukt eller fordi de er sprengt i fillebiter av ekstremister. Og midt oppi det, ber handelsstanden oss kjøpe mer julegaver, russ må gå på audition for å få være med på russebuss og mette unger vet ikke hva de…
-
Jeg er glad mine barn ikke er små lenger. At jeg hadde måttet forklare dem at vi sender foreldreløse unger ut av landet. Fordi vi synes de må hjelpes et annet sted. Ikke her.
-
Hvordan kan vi kjenne igjen følelser, når de ofte kommer fordekt som noe annet? En dyktig psykolog jeg gikk hos for flere år siden, sa det kunne være lurt å gi alle de ni grunnfølelsene navn. Navn det var lett å assosiere med. Det kunne være farger, lukter eller figurer. Siden jeg var en verdensmester…
-
For to år siden fant jeg meg selv som driver av verdens mest utakknemlige hotell i Spania. Drev det sammen med mannen min. Vi smurte brødskiver og handlet og bar litervis med vann og brus og sjokoladefrokostblandinger og fersk melk. Vi kostet og vasket opp og smurte rygger med solkrem.
-
To måneder senere, kjente han meg ikke igjen. Han skjønte fremdeles ikke hvorfor han var på sykehus. Vi fant ham flere ganger i sykehusskjorta og underbukse vandrende i Kirkeveien. Forvirret. Fortvilet. Han døde da jeg var på do. Jeg skrek så høyt at det gjorde vondt i ørene.
Lena Ronge 