Kategori: Sykdom/Kreft
-
Verdens høyeste fjell
Stemmen er mer anstrengt nå enn ved møtet i fjor. Hun vet det bare er et tidsspørsmål før den forsvinner for godt. Lena insisterer raskt å finne en liten topp med utsikt til vannet. Jeg er en fjellgeit, husk det, sier hun.
-
Kontrollen
Venterommet til blodprøver. Sidemann uten hår. En annen tynn og gul. Alle smiler tappert til hverandre. Jeg poster bilder på Facebook. Får heiarop tilbake. Det er som å få plaster på og revet av på samme tid. Lukten av blod. Jeg har lyst til å kaste opp. Jeg spøker med damen som tar blodprøve; sier jeg vil ha premie. Glansbilder eller klistremerker. Det eneste jeg egentlig vil, er å være frisk. Ikke være her. Hun tapper blod i fire reagensrør.
-
Jeg ser ut som før. Alt er forandret
Syv uker tidligere. Den varmeste sommeren i manns minne. Sjokkbeskjeden. Sykdommen jeg knapt orker å uttale navnet på, har overtatt store deler av buken min. Syv uker i marerittet jeg ikke kan flykte fra. Syv uker med trøst og forsikringer fra venner og familie om at dette går bra.
-
Tiden det tar å kjøpe en kaffe
Møtet med døden har gitt meg en følelse av frihet. For et halvt år siden, holdt jeg på å dø. Da jeg lå på sykehuset med slanger ut av hele meg og stinkende poser hengende ved sengen, var tiden jeg hadde til refleksjon uutholdelig. Ensomheten føltes som et svart hull som fylte hele meg.
-
Brevet til Tora
Her kan du se dokumentaren TV2 og’ Vårt lille land’ laget om oss. Vi er så stolte over å ha vært med på dette, både Knut, Tora og jeg. Vi er glade for at det gikk så bra som det gjorde til slutt. Samtidig har det gitt meg innsikt i noe jeg skulle ønske jeg hadde sluppet. En erfaring jeg gjerne skulle ha vært foruten.
-
My fight for survival
The first thing I remember was a tube being pulled out of my throat. I retched. Someone said the operation had been a success. “Cancer fucking sucks,” I thought to myself.
Lena Ronge 