Dårlige nyheter

Kjære Gud, hvis jeg bare overlever denne ene gangen, så lover jeg at jeg skal gjøre noe for andre. Jeg skal dessuten begynne å trene mer, drikke mindre, reise tilbake som frivillig i Hellas, kanskje adoptere et barn, eller ta til meg noen ungdommer som sliter.

I søppelbøtta når du er over 50 og arbeidsledig, sa du? Ikke faen

I 26 år har jeg mottatt lønn på den samme datoen hver måned. Jeg har fått et skjema som sier akkurat hva jeg skal gjøre. Selv om arbeidsoppgavene har vært varierte og vær og vind har ført til store endringer, har forutsigbarheten allikevel vært der. Tryggheten likeså.

Verdens høyeste fjell

Stemmen er mer anstrengt nå enn ved møtet i fjor. Hun vet det bare er et tidsspørsmål før den forsvinner for godt. Lena insisterer raskt å finne en liten topp med utsikt til vannet. Jeg er en fjellgeit, husk det, sier hun.

Kontrollen

Venterommet til blodprøver. Sidemann uten hår. En annen tynn og gul. Alle smiler tappert til hverandre. Jeg poster bilder på Facebook. Får heiarop tilbake. Det er som å få plaster på og revet av på samme tid. Lukten av blod. Jeg har lyst til å kaste opp. Jeg spøker med damen som tar blodprøve; sier jeg vil ha premie. Glansbilder eller klistremerker. Det eneste jeg egentlig vil, er å være frisk. Ikke være her. Hun tapper blod i fire reagensrør.

Jeg ser ut som før. Alt er forandret

Syv uker tidligere. Den varmeste sommeren i manns minne. Sjokkbeskjeden. Sykdommen jeg knapt orker å uttale navnet på, har overtatt store deler av buken min. Syv uker i marerittet jeg ikke kan flykte fra. Syv uker med trøst og forsikringer fra venner og familie om at dette går bra.

Tiden det tar å kjøpe en kaffe

Møtet med døden har gitt meg en følelse av frihet.
For et halvt år siden, holdt jeg på å dø. Da jeg lå på sykehuset med slanger ut av hele meg og stinkende poser hengende ved sengen, var tiden jeg hadde til refleksjon uutholdelig. Ensomheten føltes som et svart hull som fylte hele meg.