Kjære Gud, hvis jeg bare overlever denne ene gangen, så lover jeg at jeg skal gjøre noe for andre. Jeg skal dessuten begynne å trene mer, drikke mindre, reise tilbake som frivillig i Hellas, kanskje adoptere et barn, eller ta til meg noen ungdommer som sliter.
-La oss se for oss at IS får tak i meg, kapper av hodet mitt og sier at denne mannen ble drept fordi han nektet å jobbe for oss. Videoen med mitt avkappede hode, kommer til Norge og alle tenker:
‘Stakkars mann, han burde ha vært beskyttet.’
-Jeg er det hodet: Beskytt meg!
Når jeg sier ’bølge’, ser du for deg kraft, ikke sant?
Men når jeg sier ’eldrebølge’, ser du for deg store kostnader, hjelpetrengende gamle mennesker og mangel på bidrag i arbeidslivet.
-Akkurat det samme bildet ser vi ved ordet ’flyktningbølgen’. Bølgen blir til slutt en tsunami som kan ødelegge samfunnet vårt.
Se for deg følgende:
Klokken ringer 06.00, to barn skal leveres i barnehagen før 08.00, selv har du et morgenmøte 08.30. Klokken ringer, det regner ute, du har allerede høy puls.
Dette er en av disse livshendelsene; en av dem som snur livet på hodet.
Solveig Egeland roper ikke ut sitt budskap. Hun bygger hytter for å få oss til å åpne øynene.
