Alt går så fort nå om dagen…

…noen ganger sitter jeg helt stille og ser langsomt i veggen, synger Odd Børretzen i det vi svinger inn på tunet på Valbjør gård. Det er det jeg gjør nå, ser langsomt i veggen. Veggen fra 1700-tallet. Utenfor hører jeg lyden av bjellesau. Geitene på gården har dratt til seters for sommeren. Det er bare […]

Read More…

Hobbitland finnes i Telemark

Knut og Harald diskuterer forskjellen mellom hobitten og en vanlig  skogsnisse. Er de ikke ganske like? De trives i alle fall på steder som dette, ikke langt fra, men godt skjult fra mennesker. Akkurat det faktumet er de enige om, de to foran meg på stien.

Read More…

Kroppen husker

Programmet Ekko i P2, jeg lytter med et halvt øre. Det handler om nesten-døden-opplevelser. Hvordan føles det å befinne seg helt ytterst på kanten av livet? Det er et spørsmål som har både en nevrologisk og en emosjonell dimensjon, sier programlederen.

Read More…

Veien til Skrova

Helt siden jeg leste Havboka av Morten A Strøksnes, har jeg ønsket å dra til Skrova. Hvorfor det, er det en som spør. Jeg vet ikke, en dragning mot havet, kanskje? Noe langt inni meg, nesten som å lengte etter noe man ikke vet hva er, et sug.

Read More…

Det gikk jo fint dette her?

Siden de var små, har jeg vekket dem med et glass ananasjuice på sengen. Den blinde ligger med vidåpne øyne hver morgen og venter. Jeg vet han har vært våken i mange timer, men han vil være en av gutta, han vil vekkes samtidig med dem. Har du sovet godt, spør han alle. Det har han gjort så lenge jeg har kjent ham.

Read More…