Jeg våkner opp midt på natta. Hele horisonten, den ut mot Grønland, ligger badet i lys. Det er sikkert hundre fiskebåter der ute. På rekke og rad langs horisonten.
– Det betyr at silda har kommet, forteller Ellen Marie ved frokosten
Vår indre villmark
-På sett og vis er alle bildene mine stilleben; død natur i en estetisk komposisjon. Et annet grep som jeg alltid har holdt på, er å prioritere en enkelt modell fremfor grupper. Det skaper identifikasjon, som betrakter opplever man scenen sammen med karakteren i bildet, men også en følelse av introspeksjon. Og det er jo en form for ensomhet.
Sannheten i glasset
Jeg tilbragte en sommerdag på hytta med Niels Christian Geelmuyden. Deretter dro jeg på vinsmaking. Bedre kombinasjon skal man lete lenge etter!
Utgått på dato
Les om de tre gutta som syklet hele Norge på langs, mens de levde på mat kastet i søpla.
-Det var trist å se hvor utrolig kort kjedene har kommet for å unngå matsvinn. En og annen har en avtale med en lokal ildsjel, men det var ikke noe system på det overhodet. Mange virket frustrerte over alt de måtte kaste. De ansatte får jo heller ikke lov til å ta med noe hjem. Da er det bedre å kaste det, liksom?
Drømmen om en tur
– Jeg er veldig mørkredd, så uten hund hadde jeg aldri turt det. Jeg gjør alt skikkelig hyggelig i teltet før det blir mørkt. Så legger jeg hunden rett ved teltåpningen og håper jeg ikke trenger en tur ut i løpet av natten. Når jeg titter ut av teltet om morgenen, er det uansett verdt det. En gang, i Rondane, var det så vakkert at jeg begynte å grine.
Håpet og Nyperosa
Nye tanker er tenkt der mellom trærne på Koster. I den lille hytta Nyperosa som Knut og jeg har fått lov å innvie. Nyperosa ligger sammen med Håpet, med et lite platå imellom og en trapp ned til en myk skogbunn full av duftende barnåler. Fra trappen og mot den grønne enga der vi akkurat så to rådyr løpe inn i skogen, ligger heller av trestubber.
